Stikkordarkiv: incest

Så du..?

Etter en hel barndom preget av overgrep og emosjonell omsorgssvikt sitter jeg igjen med mange spørsmål til de som liksom skulle sett. De som mottok mine rop om hjelp men valgte å snu seg.

Kjære barnehageonkel..

Hva tenkte du da du hørt de stygge ordene kom ut av munnen på en 5 åring? Fitte, runke, hore, hvor trodde du jeg hadde lært de fra?
Hva tenkte du da jeg med tårer hadde kastet bamsen jeg elsker over alt i verden fordi den hadde sett «den slemme hemmeligheten». Hvorfor spurte du ikke hva den hadde vært vitne til?
Hva tenkte du da jeg lydig kledde av meg første gang jeg var alene med deg? Hvorfor bad du meg bare slutte å tulle? Skjønte du at jeg var så usikker på menn at jeg var sikker på at du skulle forgripe deg på meg med en gang vi var alene?
Hva tenkte dere når regresjonen kom? Hvorfor ble den viftet bort med; store jenter gjør ikke sånn?


Kjære kona til  en av slemmingene..
Husker du da han tok meg hjem til dere? Hva tenkte du da han absolutt skulle være alene med meg, en 7 år gammel jente som han ikke kjente? Stusset du ikke på at mannen din hentet meg i bytte mot en flaske sprit og et par hundrelapper? Skjønte du at jeg ble leid ut til han?

Kjære klasseforstander..
Så du ikke hvor vettskremt jeg var når guttene i klassen kom for nære meg? Lurte du noen gang på hvorfor? Så du ikke at de var så fysiske fordi de elsket hvor mye det skremte meg? Lurte du på hvorfor jeg alltid satt utenfor klasserommet alene  og spiste i friminuttene? Visste du at jeg de andre elevene sa de mistet matlysten av hvor stygg jeg var, at jeg ikke fikk lov til å spise med de?

Kjære barnevakt..
Husker du da du sa blod i skrittet mitt og sa skarpt at jeg måtte gå å skifte bind. Skjønte du ikke at en 10åring ikke har fått mensen enda? Visste du at jeg var livredd fordi det aldri hadde blødd så mye før?

Kjære pappa..
Hvorfor gikk du da jeg prøvde å fortelle deg at noen hadde vært slemme med meg? Trodde du meg ikke? Eller var jeg ikke verdt bryet?
Hvordan kunne du fortsette å slå etter at du så hvor redd deg jeg var?
Tenker du noen gang over alle de stygge tingene du har sagt til meg? At jeg er feit, stygg, verdiløs, mislykket, uten empati.. Vet du at jeg fortsatt tenker at ingen noen gang kommer til å ville gifte seg med meg fordi det var det du matet meg med gjennom barndommen? Har du tenkt over hvorfor jeg aldri var god nok for deg? Det har jeg.. Var jeg virkelig så forferdelig?

Kjære gymlærer..
Trodde du virkelig at jeg glemte gymtøy hver gang?
Hvorfor ignorerte du alle blåmerkene? Så du aldri forbi mine dårlige unnskyldninger?

Kjære rektor…
Hva tenkte du da jeg kom inn på kontoret ditt etter bråk og jeg sa jeg ikke husket hva som hadde skjedd? Skjønte du at var en av del-personlighetene som hadde bråkt? Du trodde at jeg latet som jeg ikke husket for å komme meg ut av trøbbel. Forsto du aldri at jeg faktisk fortalte sannheten?

Kjære damer i rødt..
Hva tenkte dere da dere fant meg i elva? Da jeg sa jeg hadde falt selv om jeg var midt i den. Trodde dere at jeg hadde falt, selv om jeg var rett unner den lave brua? Skjønte dere at jeg var så desperat etter å dø at jeg hadde hoppet fra den lave brua i en elv uten strøm?

Kjære Kunst og håndverk lærer..
Husker du når de teipet hele ansiktet mitt med ducktape fordi de sa jeg var så stygg at de ikke orket å se på det stygge ansiktet mitt? Visste du at jeg nesten ville la den være over ansiktet mitt fordi jeg skammet meg sånn over å være så stygg. Da jeg at jeg gråt fordi jeg var hårsår og det var vondt å fjerne tapen fra håret.. Visste du at det ikke var grunnen til at jeg gråt?

Kjære norsklærer..
Hva tenkte du når du leste mine stiler om selvmord, om vold og angst? Har du tenkt på meg i ettertid? Lurt på hvorfor jeg skrev slike stiler?

Kjære ungdomsleder..
Husker du da jeg hadde blødd igjennom etter at jeg hadde kuttet meg å armen? Husker du blikket du gav meg? Tror du ikke jeg kunne fått det bedre hvis du hadde snakket med meg og ikke bare ristet på hode og gått?

Kjære helsesøster..
Hva tenkte du når eldre venninner dro meg til deg? Når de var redde for at jeg skulle prøve å ta livet mitt.. Husker du at du sa det var et typisk rop om oppmerksomhet og at jeg måtte skjerpe meg? Hvordan hadde du reagert nå hvis du visste hva som egentlig skjedde med meg?

Kjære politimann..
Husker du da du var hjemme hos meg? Det var den natten.. Jeg hadde blitt voldtatt av M.. Jeg gikk en lang tur fordi jeg var redd han  kom til å komme tilbake. En mann hadde sett meg helt vanvittig redd, jeg skalv, og når jeg så han falt jeg sammen i frykt. Han hadde fulgt etter meg, jeg skrek at jeg allerede hadde blitt voldtatt en gang i kveld, at jeg ikke orket en gang til. Han hadde ringt politiet, så dere dukket opp hos meg.. Jeg trodde jeg skulle dø av frykt da du banket på ruta mi.. Jeg trodde dere skulle tvangsinnleggelse meg og turte ikke åpne døra. Da du sa gjennom at noen hadde ringt for å høre om det gikk greit med meg etter hva som hadde skjedd den kvelden. Jeg var likevel så redd at jeg viftet dere av gårde. Så du at jeg fulgte etter dere når dere var på vei ut? At jeg stod og så etter dere når dere kjørte av gårde? Jeg vet ikke om jeg er glad eller trist over at dere ikke så meg ombestemme meg. Men takk! Takk for at du prøvde å se meg, takk for at du syns jeg var verdt turen hjem til meg.

Var det virkelig ingen som så på meg lenge nok i barndommen min til å merke at det var noe? Merket dere ikke at jeg lå i fosterstilling bak smilet mitt?

Så dere ikke meg..?

 

 

Overgrepshistorien nr 2..

Dette kan være et tøft innlegg å lese.
Dette er den ærlige tøffe historien om overgrepene jeg opplevde..
Jeg skriver fordi det er det jeg har blitt rådet til av incestsenteret og fordi det er mange som ønsker å bli mer kjent med min historie..
Jeg har også lest andre blogger der folk skriver om sin historie  på denne måten, og det hjelper dem.
Som før klarer jeg ikke bruke “jeg” ordet så mye, det blir lettere for meg å skrive om den lille jenta.. Minner også på at hovedovergriper blir betegnet som “Slangen”.

Den lille jenta i barnehagen var utadvendt og sang hele tiden..
Hun følte seg ikke trygg hjemme, så søkte trygghet hos andre voksne.
Men det vonde startet da hun søkte trygghet hos feil menneske.


Hun søkte trygghet hos han.
Han ville leke leker.
Men da hun var 5 år ble lekene slemme og ekle.
Slangen mente hun nå var klar for hemmelige leker.
Leker hvor hun måtte ta av seg klærne, leker som gjorde vondt,
leker der det føltes som det ekle hvite som kom ut av han var overalt.
Det tok ikke lang tid før hun måtte ta den slemme tingen hans i munnen.
Hun gjorde alt hun kunne for å ikke kaste opp, fordi da ble hun slått..
Men den slemme tingen var for stor for en liten barnemunn..
Hun ble reddere og reddere..
Likevel kunne han ta henne på fanget og si at han var glad i henne.
Likevel kunne han gi noe av kjærligheten hun lengtet etter.
Og det var jo ikke hans feil, det var hennes..
Det var hun som gjorde noe med han, han var jo snill med de andre barna!
Han var til og med snill mot henne noen ganger..
Det var ikke alltid han slo.
Noen ganger trakk han den slemme tingen ut slik at hun
slapp å få det ekle hvite i halsen.
Det var nesten lettere å skylde på seg selv, fordi da hadde hun fortsatt
den gode Slangen, han hun kunne stole på.

Den lille jenta gjorde alt hun kunne for å være god nok..
Kanskje hvis hun var litt flinkere ville ikke voldtektene gjøre så vondt.
Hadde hun vært god ville hun ikke bli straffet.
Kanskje hvis hun var snillere, ville Gud hjelpe henne da..?
Hvis hun var bedre hadde kanskje hun ikke dro frem det fæle i mennesker,
både på skolen, hjemme og hos Slangen..

Hun prøvde å si ifra til pappa’n sin en gang om at det hadde skjedd noe ekkelt..
Han ristet på hodet og gikk. Det var siste gang på 15 år at jenta snakket om det vonde som skjedde med henne i den kjelleren.
Regresjonen kom, men den ble sett ned på av de få som visste.
Store jenter gjør jo ikke sånt.

Hun hadde likevel yndlings bamsen, den som gjorde alt godt og trygt igjen.
Men en gang rakk hun ikke snu ryggen dens til når den slemme mannen kom,
og bamsen fikk med seg alt.
Med tårer kastet hun den i søpla dagen etter.
Den hadde sett hemmeligheten, hvor ekkel, ødelagt og brukt hun var,
den___ville___nok___ikke___ha___henne___lengre . .
Hun skammet seg for mye over at noen visste.

Underbevisstheten til jenta begynte å skape hjelpere..
Skape nye barn, nye personligheter som kunne
ta over smerten når jenta ikke maktet mer.
Når jenta ikke holdt ut lengre kom det andre til som kunne hjelpe henne
å bære det vanskelige, ta situasjonene hun ikke klarte å komme gjennom.

Hun var 6 år da hun lærte at man ikke får skrike.
Hvis man skrek ble man kvalt til man besvimte.
Hun trodde de kom til å drepe henne hver gang det skjedde.
Da hun lærte at det var hennes feil hvis hun måtte bli kvelt.
Hvis gråten ble så høy at noen kunne høre den skjedde det også..
Han ville jo ikke gjøre det men hvis jenta ikke klarte å
kontrollere gråten måtte han kvele henne.
Hvis hun ikke var snill nok, ikke flink nok, da kom straffen.
Sånn er det bare.

Hemmelighetene ble bare større og farligere

Hun var så redd for at hvis noen andre fikk vite om overgrepene hadde de skjønt hvorfor hun ble misbrukt og de kom til å misbruke henne de også..
Ingen kunne se det de slemme mennene så..
At hun ble mobbet fordi hun var stygg og teit, slått fordi hun var så mislykket og misbrukt fordi hun var uten verdi.
Ingen flere måtte vite det.

Da hun var 7 kom det andre menn inn i bilde.
Nye slemme og skumle hemmeligheter.
Noen ganger var det flere på en gang, ellers ble hun og ble leid bort til andre slemme menn som gav enda flere slemme hemmeligheter.
Noen var bedre enn Slangen, men de fleste var verre.
De stakk ting inn i henne og tok på henne overalt.

Litt før 9 årsdagen kom den første voldtekten.
Det var som hele henne ble revnet i to…
På 9års dagen lærte hun at det gikk ann å bli voldtatt av to menn samtidig.
Det var så mange av dem og de trodde det bare var en av henne.
Det de ikke visste var at to noe nye hjelpere ble skapt i henne den kvelden.

Da hun var 10 år hadde jenta lært hvordan hun skulle ligge for at voldtekten skulle gjøre så lite vondt som mulig. Hun hadde lært hvordan hun skulle gjennomføre de slemme lekene så det skulle bli så få slag som mulig.
Hun kunne dusje i evigheter uten å føle seg ren fra deres berøringen,
svette og det hvite ekle. Hun ble aldri kvitt lukten av gamle kroppsvæsker på huden hennes. Tenk om noen skjønte hvor skitten hun var?

Da hun var 11 hadde hun så mange hjelpere at hun slapp unna mye av det verste:
Hun orket ikke være tilstede, så hun løp inn i mørket inni seg og en annen personlighet tok over da hun trengte det. Hun forsto ikke enda at det var del-personligheter, men hun hadde ikke klart seg uten
å kunne gjemme seg i mørket til det verste var over..

Mellom hun var 8 og 12 var Slangen barnevakt noen uker hvert år.
I de ukene var jenta låst inn i kjelleren..
Det var kaldt og vått, og det var mus der.
Hvis hun var heldig fikk hun mat hver dag,
men det var langt fra tilfelle hver uke..
Det var voldtekter hver dag, men noen ganger var det heldigvis bare han..
Andre ganger kunne det være opptil 10 menn som byttet på.

Alt jenta gjorde dreide seg om å skjule, gjemme og dytte bort.
Hun handlet masse undertøy i smug,
fordi hun ikke sende de med blod på vask hjemme.
Selvskadingen ble skjult så godt hun kunne,
Spiseproblemene skjedde i smug.

Da hun var 15 år kom det vesle nr to i magen.
Andre gangen hun ble gravid.
Hun ante ikke hvem av de 15 mennene som hadde vært innom kjelleren den siste måneden som var faren, men det spilte ingen rolle.
Endelig skulle hun få det lille som elsket henne like mye som hun elsket barnet.
Men de fant ut av det.Slangen var veldig nøye med å sjekke i den månedlige tiden for å passe på at det ikke var noe barn i magen.
Det positive var at dette gjorde at overgrepene sluttet,
men det verste var at de ville ikke la henne beholde barnet.
De var 5 stk som sparket henne i magen i en halvtime for å passe på at
babyen aldri kom til å se dagens lys.

Det de ikke visste var at det var jenta følte at hun aldri kom til å se lyset igjen

Lignende innlegg om min historie finner du her;;
Første innlegget jeg skrev om min historie;
Jeg ville jo bare være frisk
2 var;
Overgrepshistorien nr 2
Et dikt;
“Notes from a pedofile”

Nederste delen av
“Ingen beskyttet meg”
Et minne;
“Fælt bursdagsminne”
Litt om hvordan ting kunne vært
anderledes hvis noen hadde sett meg;
Relasjonsrelaterte traumer

Disse to er skildringer av når jeg gjenopplever traumer;
“Kjellergulvet”
Første del av “Du er trygg”

Sang/dikt; Notes from a pedofile

Her er et sang jeg skrev i vinter..

Det er kanskje litt vel ærlig i begynnelsen, men det ender bedre enn det starter!

Notes from a pedofile

 

Little girl, I see that you’re vulnerable
So to me, that makes you touchable
Since you look up to me, trust me-it must be true!
There can’t be me there’s something wrong with, it must be you!

Little girl, where I touch you can never be told
But I’ll carry on until you heart turns cold
Little girl, know that you are to blame
And you need to carry all of this shame 

Because of the fear she is hiding
Because of the secret she is lying
Because of the pain she is crying
Because she wants to die she’s stopped fighting
Because of the guilt she keeps on dying
Until the very end 

Young girl, do you think they can’t see you arm?
Do you think they don’t get that you self harm?
The pain to deep for tears to contain
The pain to strong for words to explain
You need physical hurt to deal with your pain

Are you sure you haven’t gone insane?
You keep gaining weight – it’s as simple as that
Hoping I won’t want you if you turn fat
But I will never let you be
Won’t let you get away from me

Because of the fear she is hiding
Because of the secret she is lying
Because of the pain she is crying
Because she wants to die she’s stopped fighting
Because of the guilt she keeps on dying
Until the very end 

 

Young woman, even though I’m thru
Don’t ever think that I have left you
Even though I don’t abuse you anymore
You still lie vomiting on the bathroom floor
I told you – let me remind you how weak you are
What I have done is still a wound, not a scar
Your heart is in a shallow grave
It is too late for it to save 

Because of the fear she is hiding
Because of the secret she is lying
Because of the pain she is crying
Because she wants to die she’s stopped fighting
Because of the guilt she keeps on dying
Until the very end 

 

Young adult, do you still see me in the shades?
Do you still try to chase my memory with razorblades?
Young adult, do you still shake with fear?
Thinking that everywhere you turn, I’m there?
Young adult, I’m sorry, I didn’t realize
That you still believe in all of my lies
These lies I told you so long ago
Don’t believe that it still is so
Young adult, stand up, look around you and see
That there is no reason to still be afraid of me

She is so done hiding
She can’t keep on lying
She doesn’t keep on crying
She is ready for fighting
She is ready to be living
Until the very end 

This woman wants to dream again
She wants to dare to go where she has never been
The shadows now seem out of sight
They can’t face her in the light
His actions can never be undone
But she can change what will come!