Utskrivningssamtale, del 2

Utskrivelsessamtalen for denne gangen begynte veldig sårt… (Utskrivningssamtale, del 1)

Fortsettelsen gikk ikke noe bedre. Fokuset var jo selvsagt at jeg skulle hjem! Men dette ble vanskelig, fordi jeg visste hva jeg dro hjem til. Han. Flere voldtekter. Psykolog A hadde catchet at det var noe jeg ikke visste om jeg ville si, på grunn av hans meldeplikt. Jeg hadde da sagt at M hadde sagt at han skulle la meg være i fred etter at jeg sa at sykehuset hadde truet med politi. Sannheten var at jeg hadde sagt det til han, men i retur fikk jeg enda flere trusler. Jeg tørr ikke gå til politiet. Så jeg løy og sa at alt kom til å gå bra, men igjen sviktet kontrollen meg, og kroppsspråket sa noe annet enn leppene mine. Jeg gråt mye. Først lydløst, så ble det hulk.
A foreslo at vi skulle utsette samtalen, men jeg ville bare komme meg gjennom utskrivelses samtalen uten noe mer snakk om politi, så jeg ville avslutte.
A sa han syns jeg var vanskelig, fordi jeg sa det gikk bra mens kroppsspråket sa noe annet. Jeg gråt enda mer, så at jeg virkelig ikke mente å være vanskelig, jeg hadde det bare veldig vondt. Det var tøft å høre at jeg var vanskelig, fordi jeg ville virkelig sammarbeide, jeg bare klarte ikke.
Da han sa jeg var vanskelig for andre gang måtte jeg bare gå. Jeg falt sammen på rommet. Satt på høy musikk, la meg i hjørnet og gråt så jeg ikke fikk puste. Kontakten min kom etter. Sa A gjerne ville avslutte, at vi skule prøve igjen om 15 min. jeg klarte ikke reagere gjennom gråten. Kontakten min kom inn igjen etter 5 min og satt seg ned på gulvet med meg.
”Fragile, hjelp meg å forstå hva som foregår, hvorfor du gråter sånn”
Men jeg klarte ikke si noe, klarte ikke fortelle hvor livredd jeg var for å dra hjem, men hvor mye reddere jeg var for å si noe om det.

Jeg ble med ut etter en 20 min tid. A foreslo at vi skulle gå en tur, det gjorde godt. Han prøvde seg inn på samtale emnet, men jeg bare skiftet tema hver gang. Han prøvde å fokusere på evaluering av oppholdet, jeg hadde ikke sjans.
men dro da, uten noe telefon til politiet.
Skulle være hjemme en uke, altså skal jeg tilbake til sykehuset på torsdag.
M har vært her noen ganger. Være borte noen dager da, det hjalp jo litt…

Må prøve å finne noe lurt å si ang evalueringen til jeg kommer tilbake..

Nå får jeg forhåpentligvis sove snart..

God natt <3

Advertisements

5 responses to “Utskrivningssamtale, del 2

  1. Legger igjen mange, mange gode klemmer.. Du var IKKE vanskelig, det er ikke DU som er vanskelig, det er situasjonen som er vanskelig. Prøv så godt du kan å ta vare på deg selv oppi dette her. Tenker på deg! <3

  2. *klemme masse på*

    Håper du kommer deg igjennom dette. At du greier å fortelle det som må fortelles. Jeg vet hvor vanskelig det er.

  3. Tilbaketråkk: Så du..? | It's a fragile life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s