Når nettene blir lange og angsten setter inn..

Da blir det  vanskelig å være meg..

Nettene er utrolig vanskelige for tiden.. Jeg er redd, hele tiden – og mye redselen er for natta.. Jeg sover så lite, og sliter så mye med mareritt..
Det er jo noe sånt at 5 minutter søvn er 1 time i drømmetid, det er en forbannelse for meg.. Også sliter jeg også veldig med realitetsorientering når jeg våknet. Jeg kan ligge i halvannen time og være så dissosiativ at jeg ikke skjønner hvor jeg. Jeg føler meg som en niåring igjen, og er helt sikker på at jeg er i hans hus. Jeg tør ikke se meg rundt, jeg bare ligger helt stille og tørr nesten ikke puste, er så redd. Slik kan jeg ligge halvannen til to timer, og de timene blir ganske lenge. Jeg ligger lissom bare å venter på at noen skal komme inn og rive av meg dyna…

Den siste uka har det også tatt så lang tid før jeg har sovnet. Jeg tar en ganske stor dose for å sove, så selve innsovningen har ikke vært noe problem. Men den siste uka sovner jeg ikke før de har måttet ringe vakthavende lege for å gi meg noe ekstra.

Kveldene har også vært utrolig tøffe. Mye gråt og angst. I går satt jeg over en time uten kontroll over pusten, og kroppen så redd at den skjelver.. Jeg hadde vært ute av under pulten kun når jeg måtte på do. Var så redd.. Så redd for å bli redd i natt..

Jeg prøver lissom å lå fornuften bestemme. Fordi fornuften vet at her er det låste dører, at det er ansatte tikl å passe meg, at hallusiasjon av overgrpier ikke virkelig, at jeg nå er voksen og kan forsvare meg mer enn jeg kunne før. Men kroppen hører ikke..
Kroppen er helt vettskremt.. Hele tiden! :(

I natt hadde jeg et helt grusomt mareritt. Jeg drømte at jeg våknet i senge på sykehuset. Ut av mørket begynte det å komme overgripere og folk på psykehuset, alle slo, voldtok og turturerte. Og jeg skrek om og om igjen, men ingen kom for å hjelpe meg. Var helt svett da jeg våknet.. Det verste var nesten ikke hva de gjorde, det var at folk hørte meg skrike men ikke hjalp meg. Representer kanskje hvor redd jeg er for at de her ikke skal passe på..

Håper av hele hjertet at i natt blir bedre.. Håper dere får en god natt og..

Advertisements

4 responses to “Når nettene blir lange og angsten setter inn..

  1. Kroppen din er i full alarmberedskap hele tiden for å beskytte seg mot grusomheter, og den lar seg ikke påvirkes av logiske resonementer. Men den kan påvirkes noe på andre måter. Pulten gir deg litt trygghet. Kanskje du kan finne frem til praktiske løsninger som øker trygghetsfølelsen?

    • Der satt du ord på noen ting jeg ikke har klart.. Den forklaringen kommer jeg nok til å bruke :P
      Ja, prøver å gjøre ting er trygt, jeg sover blandt annet på en madrass på gulvet og ikke i sengen. En nattevakt foreslo at de kunne sitte inne i rommet med eg for å trygge, men det er ikke praktisk mulig. de bare er tre på jobb, de må sitte i gangen for å ha overblikk over flere ting på en gang..

  2. Jeg sliter veldig med søvnen selv for tiden… Håper det snart blir bedre for oss begge.

    *klemme på*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s