Hadde behandlersamtale i dag. Begynte med plan for hvordan vi skal løse opp både fotfølging og skjerming.. Planen ser slik ut;
Uke 2(altså denne uken)
Jeg får lukke døra når jeg går på do! :) Etter nesten 11 uker med fotfølging er dette første steg mot vanlig tilsyn. De har også nå satt seg utenfor døra med døra åpen :) De må fortsatt se på meg, men nå slipper jeg å ha noen inne på rommet mitt til alle døgnets tider:)
Uke 3
Tilsynet går til hvert 5 minutt:) I praksis blir de sittende utenfor døra med døra åpen, men jeg trenger ikke bli sett på hele tiden.. Jeg får også litt lengre turer ut. Forrige uke begynte de med at jeg får være 10 min ute pr døgn! Det var deilig etter 7 uker med kun 1 tur ut. Så neste uke får jeg begynne å gå litt turer:)
Uke 4
Da låses døra til skjerma opp, men den låses når jeg er urolig. Døra skal forstatt være lukket, men stå åpen et par timer på dagen. Jeg får bake på treningskjøkkenet igjen.
Uke 5
Hvis alt går bra frem til da skal vi heve skjermingvedtaket. Da kan jeg være med på felles aktiviteter og får dra på butikken igjen og sånt.
Resten av samtalen ble tøff.. Vi snakket litt om at jeg vet at det blir veldig vanskelig for mange av delene fordi de ansatte nekter å forholde seg til de. De ansatte har fått beskjed om å si; vi forholder oss kun til Fragile. Jeg tror det gjør de sinte sintere, de redde reddere og de triste tristere.. Psykolog I sier at de kan ikke forholde seg til alle når det er så mange, og det syns jeg høres rimelig ut. De skal slippe å måtte bli kjent med alle delene.. Men det at de ikke blir møtt der de er med de følelsene de har merker jeg blir vanskelig.. Når jeg kommer til meg selv har jeg ofte sinte, redde og fortvilede jenter på innsiden. Mange av de også blir utagernde når de ikke blir møtt og jeg tror mange beltelegginger kunne vært unngått hvis de bare hadde fått lov til å være seg selv. Mange reagerer også kraftig på å bli kalt mitt navn, de hater meg.
Hvorfor er det så fælt å bli kalt det jeg heter?
Hater de meg virkelig så fælt at de ikke takler å bli tilkalt som meg?
Men det som er mest forstyrrende er jo at disse delene, disse personlighetene er jo i bunn og grunn meg.. Har jeg så mye hat til meg selv at jeg ikke takler å bli snakket til som meg?
Jeg satte også spørsmål ved hvorfor det er så viktig at følelsene blir bekreftet.. At jeg som Fragile har aldri fått lov til å være sint, trist, redd, aldri fått lov til å gråte eller bli sint tilbake på de som var sinte på meg. Derfor tror jeg er det ekstra viktig for delene med sterke følelser å få lov til å ha de, ikke bare bli avfeid med; vi vil bare snakke med Fragile..
Jeg klarer ikke ta det innover meg, men dette er jo i bunn og grunn meg. Jeg har alltid tenkt at personligheten er uavhengig av meg, men det er jo faktisk meg det er snakk om..
Må bare bli vant til det..
It's a fragile life 
Det de psykologene glemmer er at de andre delene også er deg. Når det kommer ting som du som fragile ikke takler (fordi det trigger noe hos deg) så kommer jo en annen del av deg opp som takler det «bedre», på en måte. Mitt synspunkt er at de faktisk burde bli kjent med flere deler av deg, så du/de føler at de blir akseptert sånn som de er. Jeg tror at på den måten kan du bli trygg, og du kan fortere og bedre bli en hel, i stedet for mange deler. Så jeg er mer enig med deg, enn med psykologene, jeg der den at det blir en del forskjellige personligheter å forholde seg til, men det er jo faktisk en grunn til at ting er blitt som de har blitt, og du er der for å få hjelp, og ikke for å gjøre det som er lettest for psykologene å forholde seg til. Det er ditt liv, det er du som skal ha hjelp, og du fortjener å få det beste livet du kan få. Jeg synes du burde fortelle dem det at du er alle delene og alle delene trenger å bli akseptert for dem de er for at du skal bli hel igjen. Fordi det ligger mange følelser og tanker i de andre delene som trenger å komme frem i lyset, og da kan de ikke nekte å prate ned de, når de faktisk er en del av deg! Dette er jo selvfølgelig opp til deg, hva du sier til dem, men det er mitt synspunkt hvertfall, hva synes du, høres det riktig ut, eller er jeg helt på villspor, du kjenner deg selv best, gjør det du føler er best så du kan få det godt videre i livet ditt, og leve livet ditt <3 du fortjener det aller beste søte deg. Jeg heier på deg videre og håper du får den hjelpa du trenger for å komme videre. Bare hold ut, fordi det blir bedre, fordi om ting ser mørkt ut akkurat der og da, så blir det bedre. Og du sitter inne med en enorm kunnskap som jeg tror du kan hjelpe mange med en dag, når du er kommet videre :) bare husk å holde ut, du klarer dette, du er sterk, mist aldri håpet kjære deg. Det blir bedre <3 ønsker deg en fantastisk uke, med mange oppturer :)
Stor klem fra Jannicke.
Tusen takk for de gode og kloke ordene! Skal absolutt ta opp dette med behandlere:)
Stoor klem tilbake <3
Her må jeg faktisk sitere Jannicke.. Hun sier det så utrolig bra og jeg er enig i det hun skriver!
Ellers vil jeg bare gi deg en varm og god klem, tenker på deg hver dag <3 Og er innom flere ganger pr dag for å se om det er nye innlegg..
Sier som før: Glad i deg, og ønsker deg det aller beste!
Klemmer
Tusen takk <3 Stoor klem til deg også, glad i deg og ønsker deg det beste i verden <3
Stor klem <3
Så utrolig godt å lese at vedtaket om skjerm kanskje kan tas av. Det er så godt å lese kjære deg. Det gjør meg så godt å lese. Og at du sakte men sikkert får mer og mer «frihet». Det er sikkert veldig deilig for deg. Jeg håper at du klarer dette og at delene ikke går deg imot. Jeg håper at du ikke får noe problemer med prossessen. Jeg vil så gjerne at du skal slippe skjerm.
Jeg tror det er viktig at de forholder seg til kun deg, for da kan du også få delene, sakte men sikkert, til å akseptere deg. Tror jeg. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert. Dette vet kun du, det er du som kjenner deg best, men jeg håper at dette kan gå. Du fortjener dette.
Jeg er stolt av deg for alt arbeidet du legger i dette, kjære deg! <3
Takk jenta mi <3