«Det går greit», prøvde jeg å presse frem.. Stemmen klarte nesten ikke bære ordene men jeg håpet han trodde meg tross at jeg ikke klarte å møte blikket hans.
«Du har sagt det i hele kveld, men vi har sett at du har hatt det forferdelig» sier han mens igjen prøver å fange blikket mitt.
Jeg sitter i hjørnet på gulvet inne på skjermet,
halvveis gjemt bak det lange gardinen.
Kvelden i går gikk ikke bra.. Dagen hadde gått greit, men det lå noe der. Ett eller annet, jeg visste ikke hva. Noe vondt, noe sårt.. Det var mye gråting på innsiden i går. Mange redde små deler, noen sinte. Likevel var det ikke før middagstider jeg ble klar over hvilken dag det var.
Det var Slangens(Hovedovergriperens) bursdag..
(NYE MINNER ER KOMMET SIDEN JEG SKREV DETTE. LES «KJÆRE BARNET I MEG» INNLEGGET FOR OPPDATERT HISTORIE) Han brukte alltid merkedager som unnskyldning for å ta overgrepene et steg mot det verre.
Første gruppevoldtekt var på 9 årsdagen min,
første gang det kom inn andre overgripere var i jula da jeg var 7,
første orale overgrep var på bursdagen hans på da jeg var 5 år.
Han skulle jo ha bursdagsgaven sin, de overgrepene var et rent helvete.
Det var ved middagstider det plutselig gikk opp for meg hvilken dag det var.
Desperasjonen kom.
Og tankene gikk straks til hemmeligheten i sokken.
I en ukes tid har jeg hatt en skolisse liggende i sokken min.
En siste utvei.
Muligheten for å slippe unna livet lå i sokken i 5 hele dager.
Jeg trengte den som sikkerhet.
Jeg trengte den tilgjengelig.
Jeg visste at når jeg planlegger å ta livet mitt her inne feiger jeg alltid ut..
Jeg tenker på de som finner må finne meg, hva de må leve med etterpå.
At det rett og slett er dårlig gjort å ta livet sitt på sykehus, fordi det påvirker så mange, ikke bare de som finner meg, men de som burde kommet inn før, legen som har bestemt hvor ofte det må være tilsyn, osv..
Jeg tenker også mye på konsekvensene av et mislykket forsøk.
Jeg kan brekke mange ben i kroppen, bli lam.
Får hjernen lite oksygen uten at jeg rekker å dø kan jeg faktisk få hjerneskade.
Jeg kan bli en grønnsak.
Dette er selvsagt ekstreme tilfeller, men de er grunnen til at når jeg planlegger å dø klarer jeg ikke det på sykehus. Hvertfall ikke når jeg har tilsyn hvert 5 minutt, slik som jeg har nå.
Alt for mye kan gå galt.
Så hemmeligheten i sokken lå der fordi jeg ventet på at ting ble så uutholdelige at jeg prøvde å ta livet mitt uten å tenke..
Det skjedde i går..
Etter jeg innså hvilken dag det var ble desperasjonen så bar det rett inn på badet.
Jeg rakk kun å besvime, ble dratt ut og inn på stuen på skjermet. Der satt det 4 ansatte med meg for jeg ble bare dårligere og dårligere. Prøvde å si at det gikk greit, fikk så dårlig samvittighet for at 4 av 5 personale satt inne hos meg..
Men de så jo ganske tydelig at det ikke gikk bra. Fordi jeg mistet kontrollen over selvskadingbehovet og ikke klarte å slutte å skade meg endte jeg i belter..
Mens jeg lå der jobbet jeg alt jeg hadde for å vise at det gikk bedre – selv om det egentlig ikke gjorde det.. Etter to timer kom jeg løs, men det første jeg gjorde var å prøve å henge meg igjen.. Ble dratt ut og..
Det var da jeg satt skjelvende i hjørnet og prøvde gjennom gråten
og si om og om igjen at det gikk greit..
Det roet seg heldigvis etter en stund..
I dag hadde jeg samtale med overlegen for alle avdelingene..
De sier det er vanskelig å stole på meg.
Jeg skjønner det.. Virkelig.
Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med det.
MEN jeg klarte noe.. Jeg hadde samlet opp litt piller.
De gav jeg fra meg i dag..
De tok meg av fotfølging, men skjermet meg ytterligere..
Før var jeg i skjermet del 2, altså jeg hadde rommet mitt, men døra var låst.
Nå er jeg på del 1, altså med stue og stripet soverom..
Jeg må virkelig jobbe mot å ta et valg om å ønske å leve.
Det er bare så innmari vanskelig når livet er så vanskelig som det er nå..
Når livet gjør så vondt at jeg gråter ved tanken på å måtte fortsette å leve..
Jeg vet jeg må jobbe og bestemme meg for å leve, men jeg har ikke kapasitet enda. Rett og slett. Livet er alt for vondt..
Hvordan skal jeg gå denne veien når skogen er så tett at jeg ikke ser stien lengre?
Hvordan skal jeg se lyset i enden av tunnelen når jeg
ikke husker hvordan lyset ser ut?
Hvordan skal jeg klatre opp når stigen er full av torner?
Hvordan skal jeg klare å ønske å leve?
It's a fragile life 
Å kjære deg!
Jeg skulle ønske jeg kunne tatt bort alt d vonde!
du fortjener så mye bedre!
Er slangen og de andre mennene i fengsel?
Håper for guds skyld det, har du venner som kan besøke deg der du er nå? Tenker på deg og sender deg gode tanker,
Du er så sterk, <3 Og du? Sett fra deg glasset, les http://www.zuna.no/2012/04/30/sett-glasset-fra-deg/ <3
Kjøre gode Celina..
TUSEN takk for de gode ordene! Tenker det samme om deg..
De er ikke i fengsel nei, har nok ikke klart å anmelde..
Takk for linken, det var en flott historie! :)
Tenker på deg ♥
Klem ♥
Jeg blir veldig stolt på dine vegne når jeg leser om at du ga fra deg tablettene <3 jeg vet ikke om du klarer å se det selv, men det var en veldig sterk og modig ting å gjøre.
Noen ganger må en finne andre grunner til å leve, eller eksistere om du vil. Når det stormer som verst må en prøve å finne noe som gir et motiv for livet, utenfor seg selv.
Du er midt i gørra, midt i traumene, men det kan faktisk bli bedre. Spørsmålet er hvordan. Har du noen gang forsøkt Emdr-behandling?
Masse livsgnist sendes din vei!
Tusen takk.. ♥
Har aldri prøvd EMDR nei. Syns det virker utrolig skummelt! Men det har fungert for deg?
Får bare lyst til å gi deg en diger klem, og jeg håper at ting snart blir bedre for deg. Synes det er et skritt i riktig retning at du ga fra deg tablettene. :) hold ut!
Tar i mot klemmen og gir en stooor klem tilbake ♥ Takk ♥
Får helt vondt av å lese om hvordan du har det, noe så utrolig urettferdig..
Styrken din imponerer meg og er en inspirasjon. Selv om jeg ikke har kommentert her før, har jeg fulgt bloggen din en stund. Og jeg har virkelig troa på at du kan klare deg gjennom dette.
Ikke gi deg. <3
Tusen takk for at du leser!! Setter enormt stor pris på det.. ♥ Har lest hele bloggen din og, du er sterk!! Takk for gode ord ♥
Jeg synes det er godt å vite at du har gitt fra deg pillene. Det er mange her ute også som bryr seg. Det er veldig sterkt å lese om, og det er sikkert enda sterkere å skrive om. Jeg synes at det å bli klar over hva som skjer er et steg i riktig retning.
Hold ut i all vondheten. <3
Tusen takk!! Setter stor pris på ordene dine ♥
Tøft å lese.. Fant bloggen din i går kveld. Ut i fra det jeg har lest er du veldigveldig sterk. Håper du ikke gir deg, for jeg har troa på deg!
Stå på, kjære deg. <3
Tusen takk for gode ord og for at du leser!! :)
Tenker på deg ♥ Klem
Jeg kunne ønske det kom noen lyspunkter til deg snart :( Det hadde du virkelig fortjent. Det er så vondt å sitte i mørket, spesielt med den bakgrunnen. Men det fins faktisk et liv, man må bare tørre og se det først.
Klem <3
Tusen takk vennen, dette var klkoe ord.. Ønsker virkelig det samme for deg!! ♥♥ Stooor klem og masse varme tanker sendes din vei. ♥♥
Da jeg fant bloggen din, leste jeg igjennom alle innleggene, noen flere ganger. Du er virkelig sterk, tross av alt det vonde du har, og opplever. Håper virkelig du klarer og kjempe deg igjennom, det er noe du virkelig fortjener. Så mange år med vondt og smerte, men du har holdt deg sterk allikevel. Du fortjener virkelig og komme i mål. Det er noe vi alle unner deg, og håper på.
Jeg håper virkelig at du vinner denne kampen mot alt det triste, skumle, jævlige, forferdelige.. Ingen fortjener slik en stor smerte!
Jeg heier på deg, fortsett og hold deg sterk! Husk at du fortjener det!
Tenker på deg.
Klem ♥
Aaaw, TUSEN takk for de gode ordene, N! Betyr ENORMT mye for meg.. Og takk at du har lest alt, det betyr også mye for meg!! :) ♥♥ Stoor klem ♥♥
Hei lille søte du <3
Man lever seg så godt inn i det du skriver, du beskriver alt så godt at man fordtår deg så godt.
Jeg er så utrolig stolt av deg, du gikk et skritt frem, du ga i fra deg pillene, jeg synes du burde være kjempe stolt <3 du er så utrolig sterk vennen <3
Takk for at du deler med deg<3 og beklager for sent svar, hadde dager jeg ikke kom inn på bloggen i det hele tatt :/
Mange trygge gode klemmer til søte og sterke deg <3
Tusen takk, det er hyggelig å høre at jeg skriver slik at dere kan sette dere inn i hva jeg mener:)
Takk at du er her ♥ Masse klemmer tilbake ♥
Fragile, beklager, jeg har postet et innlegg med akkurat samme tittel som dette. Det var ikke meningen å herme etter deg, det gikk opp for meg nå!!! Sorry!
Det går kjempefint, ikke tenk på det! :)
Vennen… Så vondt å lese at det skal være så tungt for deg… Husk at jeg er her når du vil prate, uansett… Ok?? *klemmehardtoglenge*
Takk jenta mi <3 <3