Etter en hel barndom preget av overgrep og emosjonell omsorgssvikt sitter jeg igjen med mange spørsmål til de som liksom skulle sett. De som mottok mine rop om hjelp men valgte å snu seg.
Kjære barnehageonkel..
Hva tenkte du da du hørt de stygge ordene kom ut av munnen på en 5 åring? Fitte, runke, hore, hvor trodde du jeg hadde lært de fra?
Hva tenkte du da jeg med tårer hadde kastet bamsen jeg elsker over alt i verden fordi den hadde sett «den slemme hemmeligheten». Hvorfor spurte du ikke hva den hadde vært vitne til?
Hva tenkte du da jeg lydig kledde av meg første gang jeg var alene med deg? Hvorfor bad du meg bare slutte å tulle? Skjønte du at jeg var så usikker på menn at jeg var sikker på at du skulle forgripe deg på meg med en gang vi var alene?
Hva tenkte dere når regresjonen kom? Hvorfor ble den viftet bort med; store jenter gjør ikke sånn?
Kjære kona til en av slemmingene..
Husker du da han tok meg hjem til dere? Hva tenkte du da han absolutt skulle være alene med meg, en 7 år gammel jente som han ikke kjente? Stusset du ikke på at mannen din hentet meg i bytte mot en flaske sprit og et par hundrelapper? Skjønte du at jeg ble leid ut til han?
Kjære klasseforstander..
Så du ikke hvor vettskremt jeg var når guttene i klassen kom for nære meg? Lurte du noen gang på hvorfor? Så du ikke at de var så fysiske fordi de elsket hvor mye det skremte meg? Lurte du på hvorfor jeg alltid satt utenfor klasserommet alene og spiste i friminuttene? Visste du at jeg de andre elevene sa de mistet matlysten av hvor stygg jeg var, at jeg ikke fikk lov til å spise med de?
Kjære barnevakt..
Husker du da du sa blod i skrittet mitt og sa skarpt at jeg måtte gå å skifte bind. Skjønte du ikke at en 10åring ikke har fått mensen enda? Visste du at jeg var livredd fordi det aldri hadde blødd så mye før?
Kjære pappa..
(REDIGERT 2017. Dette innlegget ble skrevet før jeg fikk minner om pappas overgrep)
Hvorfor gikk du da jeg prøvde å fortelle deg at noen hadde vært slemme med meg? Trodde du meg ikke? Eller var jeg ikke verdt bryet?
Hvordan kunne du fortsette å slå etter at du så hvor redd deg jeg var?
Tenker du noen gang over alle de stygge tingene du har sagt til meg? At jeg er feit, stygg, verdiløs, mislykket, uten empati.. Vet du at jeg fortsatt tenker at ingen noen gang kommer til å ville gifte seg med meg fordi det var det du matet meg med gjennom barndommen? Har du tenkt over hvorfor jeg aldri var god nok for deg? Det har jeg.. Var jeg virkelig så forferdelig?
Kjære gymlærer..
Trodde du virkelig at jeg glemte gymtøy hver gang?
Hvorfor ignorerte du alle blåmerkene? Så du aldri forbi mine dårlige unnskyldninger?
Kjære rektor…
Hva tenkte du da jeg kom inn på kontoret ditt etter bråk og jeg sa jeg ikke husket hva som hadde skjedd? Skjønte du at var en av del-personlighetene som hadde bråkt? Du trodde at jeg latet som jeg ikke husket for å komme meg ut av trøbbel. Forsto du aldri at jeg faktisk fortalte sannheten?
Kjære damer i rødt..
Hva tenkte dere da dere fant meg i elva? Da jeg sa jeg hadde falt selv om jeg var midt i den. Trodde dere at jeg hadde falt, selv om jeg var rett unner den lave brua? Skjønte dere at jeg var så desperat etter å dø at jeg hadde hoppet fra den lave brua i en elv uten strøm?
Kjære Kunst og håndverk lærer..
Husker du når de teipet hele ansiktet mitt med ducktape fordi de sa jeg var så stygg at de ikke orket å se på det stygge ansiktet mitt? Visste du at jeg nesten ville la den være over ansiktet mitt fordi jeg skammet meg sånn over å være så stygg. Da jeg at jeg gråt fordi jeg var hårsår og det var vondt å fjerne tapen fra håret.. Visste du at det ikke var grunnen til at jeg gråt?
Kjære norsklærer..
Hva tenkte du når du leste mine stiler om selvmord, om vold og angst? Har du tenkt på meg i ettertid? Lurt på hvorfor jeg skrev slike stiler?
Kjære ungdomsleder..
Husker du da jeg hadde blødd igjennom etter at jeg hadde kuttet meg å armen? Husker du blikket du gav meg? Tror du ikke jeg kunne fått det bedre hvis du hadde snakket med meg og ikke bare ristet på hode og gått?
Kjære helsesøster..
Hva tenkte du når eldre venninner dro meg til deg? Når de var redde for at jeg skulle prøve å ta livet mitt.. Husker du at du sa det var et typisk rop om oppmerksomhet og at jeg måtte skjerpe meg? Hvordan hadde du reagert nå hvis du visste hva som egentlig skjedde med meg?
Kjære politimann..
Husker du da du var hjemme hos meg? Det var den natten.. Jeg hadde blitt voldtatt av M.. Jeg gikk en lang tur fordi jeg var redd han kom til å komme tilbake. En mann hadde sett meg helt vanvittig redd, jeg skalv, og når jeg så han falt jeg sammen i frykt. Han hadde fulgt etter meg, jeg skrek at jeg allerede hadde blitt voldtatt en gang i kveld, at jeg ikke orket en gang til. Han hadde ringt politiet, så dere dukket opp hos meg.. Jeg trodde jeg skulle dø av frykt da du banket på ruta mi.. Jeg trodde dere skulle tvangsinnleggelse meg og turte ikke åpne døra. Da du sa gjennom at noen hadde ringt for å høre om det gikk greit med meg etter hva som hadde skjedd den kvelden. Jeg var likevel så redd at jeg viftet dere av gårde. Så du at jeg fulgte etter dere når dere var på vei ut? At jeg stod og så etter dere når dere kjørte av gårde? Jeg vet ikke om jeg er glad eller trist over at dere ikke så meg ombestemme meg. Men takk! Takk for at du prøvde å se meg, takk for at du syns jeg var verdt turen hjem til meg.
Var det virkelig ingen som så på meg lenge nok i barndommen min til å merke at det var noe? Merket dere ikke at jeg lå i fosterstilling bak smilet mitt?
Så dere ikke meg..?
It's a fragile life 
<3<3<3<3<3
♡♡♡♡
Av og til virker det som om noen som burde ha sett, ikke ser fordi de ikke vil se.. Jeg lurer på hvordan noen har samvittighet til å ignorere sånne signaler, for meg er det helt uforståelig.
Klem ♡
Forstår det ikke helt jeg heller..Takk for gode ord ♡ Klem til deg og ♡
Sterkt. <3
♡♡♡
♡♡♡
Jeg har ikke ord. Mennesker kan være onde. Det er ondt å velge og ikke se. Man ser.
Du har virkelig fått ditt.
Mange klemmer og gode tanker til deg. Tenker på deg i ny og ne og håper det går framover. Du er fantastisk!
Tusen takk, skjønneste du ♡♡♡ Sender masse klemmer og tanker til deg og, du betyr noe for meg! ♡♡♡
Alle disse tingene var tegn på at folk så. De så, men valgte og overse.
Jeg har virkelig ikke ord, noen mennesker er bare.. Hjerteløse..
Du er så vakker du, og jeg ønsker virkelig at noen kunne sett deg, eller at jeg hadde hatt muligheten til og se deg.
Tenker masse på deg, du fortjener det beste <3
Aaw, TUSEN takk for de gode ordene, N.. Setter umåtelig stor pris på deg!! Du er så vakker du og.. Tenker på deg ♡ Stor klem ♡
Eg såg. Men såg eg nok?
Du gjorde det ♡ Vi møtte å et sted i livet der jeg overhode ikke var klar til å prate om det, så jeg gav deg aldri mulighet til å se.. Overgrepene var jo over da vi møttes.. Men du spurte meg, husker du det? I bloggen din? At du først så meg som en kattunge med torne i poten, så så du plutselig for deg kattungen fullstendig overkjørt fra livet og ned. Du spurte om det var noe slikt.. Jeg nektet.. Det var ikke din feil at du ikke så, jeg lot deg ikke se.. Men takk at du prøvde♡
<3<3<3
Jeg blir sint over alle menneskene som BURDE sett, men som IKKE så :((
Desverre, er det så altfor mange av dem som ikke VIL se heller :(
<3<3<3
Sender deg mange varme klemmer<3
Takk for klemmer, jenta mi ♡
Jeg tenker på deg hver dag, Fragile. Men noen ganger klarer jeg ikke å kommentere, det er bare ikke noen ord som er riktige å si…
De skulle sett, men de overså. Var for redde for hva sannheten var, redde for å innrømme at de så at du hadde det vondt.
Jeg tror at de/vi som har blitt oversett, kan være gode mennesker som SER andre. Som tør å se de som har det vondt, de som hver dag sliter, og som hver dag kjemper for å være som andre.
De skulle ha sett. Nå kan vi hjelpe dem med å se, og selv tørre å se. Og det tror jeg du klarer, for du ser andre, selv når du er helt på bunn selv.
Tusen takk for at du er deg, Fragile. Du er verdifull!
Tusen takk for de gode ordene, tenker MASSE på deg og.. ♡♡♡ Du er verdifull gullet mitt, takk at du er her.. ♡ Glad i deg ♡
Jeg vil gjerne si unnskyld, for alt du har opplevd, for alt du har vært igjennom, for alt du ikke har fortjent. Jeg kan ikke ta bort smerten, dessverre.
Men.. Jeg er her. Kan lytte. Kan ta i mot.
Tusen takk M.. Må innrømme at jeg vet ikke helt om jeg kjenner deg eller ikke, men bare å sende en mail til itsafragilelife@hotmail.com hvis du vil i kontakt:) Takk at du her her ♡ Kleem ♡
Veldig sterkt innlegg <3
Jeg lurer også på mange slike ting ?
Fornekting og det at de ikke vil vite om slike vonde ting er vel svaret man sitter igjen med..
Håper noen av de du har stilt spm til vil svare deg <3
Mange klemmer til deg <3 <3 <3
Tusen takk for gode ord Janne Helen.. Det er ikke lett å si.. Håper du får litt svar du og!! Tenker på deg.. Stoor klem fra meg ♡
Hei søte deg <3
Det er forferdelig det som er skjedd,
Og noen skulle sett det! Men så er det det som skjer så ofte at ingen ser det, fordi hvem ville vel egentlig trodd at sånne ting faktisk skjer? Men så skjer sånne ting og det er vondt at ingen har sett det og at du ikke hadde noen til å hjelpe deg.
Jeg håper du får god hjelp der du er nå og får satt ord på følelsene dine <3 du fortjener kun det beste vennen <3
Husk: at du betyr noe, både for mange mennesker og for verden i sin helhet <3
husk at du er elsket <3 og at det er håp <3
Mange klemmer til alle deg <3
Du er nydelig søte <3
Tuuusen takk for de gode ord dine.. Setter mer pris på deg enn du kan forstå! Du betyr masse du og, spesielt for meg ♡♡♡♡ Du er og nydelig og elsket!! Masse masse klemmer til deg ♡♡♡
Å, nydelige du <3 der kom tårene frem i øyekroken min. Det rørte meg <3 du er så fantastisk god du <3 kommentarene dine kommer fra hjertet, de er ekte <3 jeg er glad i deg <3 stay strong. Du fortjener kun det beste, det mener jeg virkelig vennen <3
Ja, andre mennesker som ser har et ansvar. Jeg tror mange velger å overse det fordi det er så privat, kanskje. Jeg kjente meg så igjen i det å ikke bli sett, jeg ble heller ikke sett.
Klemmer <3
Vondt å lese at du har måttet oppleve det samme, men godt å ikke være alene ♡ Tenker enormt mye på deg ♡ Stooor klem ♡
Sterk historie. Helt utrolig at det som skjedde meg deg kunne ha bitt stoppet så tidlig, og så mange ganger, om noen bare hadde grepet inn.
Takk.. Ja, det er ganske sprøtt egentlig :/
Det at tegn er så sterke, kan kanskje være med på å få folk til ikke å gripe inn, eller til å forsikre dem om at andre allerede vet? Jeg tenker på trafikkulykker der en bil har kjørt av motorveien og hundrevis av mennesker som kjører forbi ser den, men ingen stopper for å hjelpe…
Takk for at du delte denne historien, den har gjort meg enda sikrere på at jeg bør «se» barn og melde fra når jeg har mistanker om noe, samma hva.
Godt å høre at mine ord har hjulpet til med å gjøre flere oppmerksomme :)
Tilbaketråkk: Blogg anbefaling: It´s a fragile life | Merete Isabell
Leste dette innlegget hos Lilleredd for et år siden+ . Eller, samme oppsett, samme personer skrevet til, bare med hennes ord og hennes versjon.. Veldig sterkt.. Mange som ikke tør eller vil se, eller gripe inn. Noe de burde! Vondt at du har måttet gå gjennom så mye.
Ja, det er utrolig at så mange av oss ikke blir sett :/ Takk for at du tar deg tid til å kommentere. ♡
Har du hatt kontakt med noen av disse menneskene i ettertid? Husker Liseliten over skrev brev til en psykolog hun hadde gått til en gang, kanskje det kunne hjulpet deg å skrive slike brev direkte til dem det angår?
Jeg har kun vært i kontakt med M, hvis du husker å ha lest om han. Han utsatte meg for noen ikke så alvorlige overgrep, men vi ble også utsatt sammen noen ganger.. :/
Kanskje jeg skulle skrevet et brev, ja! Ikke dum ide! :) Det kommer nok til å være vanskelig, så må nok ta litt tid, men skal se om jeg våger å legge det ut! Takk for tips:)
Tilbaketråkk: Bloggtekst-spotlight 2 | Livet kan fly