Ops, I did it again..

___________________Kan trigge______________________

«Du tar alle medisinene du fikk med deg hjem til helgepermen, ikke sant?»
Jeg sitter i stua i leiligheten med to gode venner på helge perm.
«Ja» svarer jeg fort og konsentrerer alt jeg har for å ikke begynne å gråte.
Jeg tror ikke han skjønte hva han spurte om.
Jeg tror ikke han mente det som et spørsmål som at jeg har begynt å samle.
Jeg prøver å skifte samtale emne, men tårene kom..
Jeg hater at jeg har gjort det igjen.
Jeg vil hjem snart.
Jeg ønsker at de kan stole på meg!
Jeg tar mesteparten av medisinene jeg får, virkelig!
Likevel er det en del av meg som innimellom lurer unna.
Dette har foregått en stund nå, hvor innimellom jeg ikke klarer
å ta medisinene, der de havner på gjemmestedet..

Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det til vennene mine den kvelden,
eller hvorfor jeg skriver det her.
Jeg vet at det er flere som leser denne
bloggen som kan ta kontakt med psykehuset.
Jeg vender tilbake til selvmordsforsøket i fjor.
Jeg hintet om at det var det jeg skulle når jeg ble skrevet ut.
Det var fordi folk tar det mindre på alvor hvis man sier ifra.
Folk tenker; hadde hun virkelig ville tatt livet sitt hadde hun ikke sagt noe.
Det var det som var strategien min.
Er det det samme nå?
Skal jeg være klin ærlig med meg selv tror
jeg at det handler litt om dette..
Så lenge jeg prater om det, viser tydelig at
jeg er suicidal kommer ingen til å
tro at jeg faktisk kommer til å gjøre det..

Men det GÅR bedre.. Det mener jeg virkelig!
Jeg vil ikke kun ut av sykehuset for
å dø lengre, noe i meg ønsker livet
som venter utenfor disse veggene..
Jeg tar meg selv i å ønske at pillene kan si ordene jeg ikke klarer si.
Det går ikke bra.

Likevel er dette utrolig ambivalent, fordi
jeg ønsker ikke lengre tid i psykehuset.
Jeg trives på perm og ønsker virkelig ikke
at dette skal gå bakover igjen.

En annen del vil bare kommunisere.
La pillene jeg har samlet opp hyle at jeg har det fortsatt veldig vondt.

Ting går fremover, ja..
Jeg har det bedre, ja..
Men selv om det går bedre betyr ikke at jeg har det bra!
Det er heldigvis slik at de fleste her på psykehuset forstår dette.
Likevel klarer jeg ikke la være å frykte at de vil slippe meg for tidlig.
Det skjer også at det blir stunder som her om dagen, da tross at jeg har tilsyn hver 30 min ikke var noen innom på over 2 timer.
Det går bedre med Fragile, så det er ikke så farlig med henne lengre.

Jeg trenger å ikke bli sluppet enda..
Jeg er redd for fordi jeg klarer meg bedre at det ikke syntes hvor mye jeg sliter!
Jeg trenger å vite og erfare at jeg ikke nødvendigvis må overvinne og klare alt selv om jeg har overvunnet og klart noe av det tøffe.

Jeg har en fot i livet, en i døden.

Halvparten av meg er i graven, halvparten her.

Advertisements

14 responses to “Ops, I did it again..

  1. Jo, Fragile.. jeg visste hva jeg spurte om, hvis det var meg du mente.. jeg lurte på om du hadde begynt å samle igjen.. og jeg tar deg seriøst når du snakker om muligheten til å ta en ny OD.. du fortalte det forrige gang også, og jeg tok deg seriøst den gangen.. og vi fant deg.. jeg tror ikke det er slik at du ikke gjør det hvis du snakker om det.. kanskje noen tenker slik, men jeg gjør ikke det.. du skjønner.. jeg ser deg, og vet at du sliter………………

    Geir

    • Hm… Så du visste? Drit i å kjenne meg så godt! ;) Neida..
      Takk at du alltid har tatt meg seriøst! Takk at du ser meg og at jeg ikke trenger å «bevise» smerten min ovenfor deg…! Setter ENORMT stor pris på vennskapet vårt, det håper jeg du vet :)
      Stor klem fra meg.

  2. skjønner frustrasjonene dine er ikke mange som forstår det kaoset fult å helt syns du beskriver det bra jeg mye handler vell om opplevelsen av å ikke mestre fult å helt å søke ennå bedre syns innlegget ditt sa utrolig mye jeg STÅ på jente:)

  3. forstår utrolig godt hva du mener !!! jeg kunne ikke beskrevet det på noen annen måte selv!
    stå på, dette vil du komme deg igjenom!!!
    heier på deg!
    hilsen trofast leser <3

  4. *legger igjen en klem*

    Jeg skjønner tankegangen, og håper de ikke slipper deg for tidlig.

    *flere klemmer*

  5. Du er redd for at noen misforstår og «slipper hånden din» før du står trygt på egne føtter. Men du ser morgenrøden i det fjerne nå, aner livets muligheter.

    Mennesker kan tåle mye smerte hvis de ser en mening i den. Ditt liv har stor mening f.eks. gjennom det denne bloggen betyr for andre mennesker. Håper denne meningen gjør smertene lettere å bære mens de gradvis avtar i styrke.

  6. Fy flate, så sterk du er. Jeg har nettopp lest mye i bloggen din, og du er en sterk sterk jente! Jeg har nesten ikke ord. jeg ønsker deg alt godt. Hilsen Bellah’s Galskap

  7. kjære deg, du er må leve! Du kan ikke dø! Selvom det gjør sååå utrolig vondt så må du holde ut. Jeg vet du vil bli bedre, det tar bare tid. Men du kan klare det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s