Jeg prøver å fange smerten med tankene
Prøver å ta den fra hverandre med ord
Jeg vil gjemme den i smilet mitt
Prøve å jage den bort med latteren
Jeg vil tvinge den tilbake til fortiden
Der den ble født, der den hører hjemme,
der jeg burde klart å legge den fra meg
Men jeg trenger mer enn
tomme ord, løse tanker, falske smil og hul latter
Smerten skremmes ikke av det
den hører ikke på meg,
bryr seg ikke om hva jeg vil
Jeg prøver å finne den,
prøver å definere den,
prøver å konkretisere den,
Men smerten min ligger i
bloddråpen som akkurat traff gulvet