Tag Archives: destruktivitet

‘Hilsen Karina

(Edit fra Fragile. Dette er ett innlegg fra min mest destruktive del, Karina.
Del-personligheter kalles deler, og jeg, Fragile, eier bloggen. )

Ja, det er meg. Den beryktede farlige delen. Hun som oppfordrer seksuell vold. Hun som kutter så blodet spurter. Hun som bruker tusenvis av kroner på mat som kastes opp igjen.

Men egentlig er jeg henne som er innmari så misforstått.

Jeg er ikke slem, jeg lover!! Jeg bare klarer ikke gjøre noe med alle de vonde følelsene inni meg.

La meg prøve å forklare..

Kroppen (altså Fragile og alle oss inni henne) har opplevd to voldtekter og flere farlige situasjoner de siste månedene.

Dette var min feil.

Det er flere grunner til at dette skjedde! Fra da vi var mindre..

Jeg ble fortalt at Fragile og vi andre var onde, og dette så Gud. Derfor hadde Gud frarøvet oss verdien, og det gjorde at vi kunne brukes av alle. Og for at vi skulle oppnå tilgivelse måtte vi tilfredsstille de Gud faktisk var glade i.

En av de andre grunnene er alt hatet jeg har til Fragile. Jeg kom når hun var 12 år. Da hadde hun blitt voldtatt hele livet, og jeg ble kastet inn i en verden av vold, mobbing, overgrep, tortur, menneskehandel og mye annet dritt. jeg forstod ikke hvorfor alt dette skjedde, hva vi (jeg, Fragile og de andre delene) hadde gjort for å fortjene all denne smerten. Men jeg visste at dette startet med Fragile. Det må ha vært noe hun hadde gjort for å signalisere til slemme mennesker at de kunne gjøre som de ville.
Så ja, jeg hater Fragile. Jeg har perioder jeg ønsker å skade henne!

Jeg har satt henne i mange farlige situasjoner, som disse to voldtektene på hotellene, eller oppsøkt menn på strøket.

Hvorfor spørs du? Svaret er kompleks.

Noen ganger er det i hat. Jeg vil skade Fragile, slik hun har skadet meg.

Andre ganger er det for å tilfredsstille menn for å bli tilgitt av Gud. Gjør jeg ikke dette kommer jeg til helvete. Og jeg vil ikke til helvete! 😭

Men mest av alt lengter jeg etter bekreftelse. Jeg vil at noen skal syns jeg er pen, god, men mest av alt flink. Den eneste bekreftelsen jeg noen gang har fått av menn, er seksuelt. Vi lærer etterhvert triks for hvordan vi kunne gjøre det mer tilfredsstillende for de som voldtok. Det var ALDRI frivillig, tvert imot ble vi slått om vi ikke gjorde orgasmen bedre for de. Men når jeg klarte det fikk jeg skryt. Lille meg, jeg gjorde noe bra! Noe som fortjente at de sa; nå var du kjempeflink. Og du er sexy!
Ja, jeg innser det at når en 50åring kaller et barn sexy er ikke det bra! Men det var den eneste bekreftelsen jeg fikk! Jeg lengter sånn etter den.

Så jeg drar på bar, drar på strøket. Oppsøker menn. Jeg blir med de inn i bilen eller på hotell. Jeg graver og spør etter komplimenter. Men jeg vil ikke ha sex med de! Jeg vil bare at de skal trøste meg. Fordi det ligger mye smerte bak alt det sinne jeg har. Men når de begynner med sexhandlinger, stikker jeg som regel av. Lar noen deler andre ta voldtekten.

Dårlig gjort? Eh, ja! Men Fragile fortjener det i mine øyne.

Hvem ellers ligger stille under voldtekt?
Hvem ellers lot de komme til, og viste at de kunne gjøre det de ville med kroppen?
Hvem ellers gjorde Gud så sint at han fjernet verdien vi hadde?
Hvem ellers er skyld i alt? FRAGILE!!!

Men ikke misforstå meg…

Jeg er ikke ond i det hele tatt
Jeg trenger bare at noen er gode med meg
Selv om etterpå de skader deg

Jeg er ikke slem, ikke slem
Jeg lover!
Jeg kommer bare ut mens de andre sover

Da kommer jeg ut, tar på korte skjørt
går ut i natten for å finne en mann
Som gir bekreftelsen ingen andre kan

Jeg går ned til byen, mens den sover
Finner de våkne, noen som vil ha meg
Hvem som helst i grunn, er det deg?

Jeg blir med deg opp på hotellrommet
Du bekrefter meg etter jeg har sugd deg
Men hvem tar voldtekten? Ikke jeg

Etterpå kommer en liten del, og hun løper og løper
Bort fra hotellet med blod i trusa
Men hun fortjener ikke bedre, var det ikke det du sa?

Vi vil ut, men er det lurt?

Vi vil ut!!

Vikar i dag var en jeg bare har møtt et par ganger. Veldig overfladisk samtale, bare om praktiske ting egentlig. No more skjermings for Fragile, high five! ;)

Skulle likevell gjerne ut, for svingende! Av litt for mange forskjellige grunner, det er nesten like mange grunner som det er personligheter.

Cecilie er en av de konstruktive. Hun vet at det hjelper på bulimien å begynne et måltid ikke skrubbsulten, så jeg pleier å ha frukt og yougort i kjøleskapet som jeg spiser før hvert måltid, slik at jeg ikke skal overspise så veldig.

Veldig mange vil ut å dø. Få det overstått. 3-4 har skreket i dagesvis, prøver å få meg til å prøve å overtale psykehuset til å la meg dø. Yeah, like that’s gonna work.

Mange vil ut å skade. Men det er ikke de som skremmer meg.

Så er det noen som er så destruktive at det skremmer meg.

Lise, Mari, Sinna og prinsesse (under 7 år alle sammen) snakker om slemme mannen. De vil oppsøke noen som kan drepe oss. Marte prøvde det med M, men hun fikk han ikke sint nok. Jeg vet ikke hvor de har tenkt til å oppsøke denne slemme mannen, eller om de vet hvem det er. Men om de tar meg med til noen heeavy kriminelle miljøer kan jo andre ting skje enn å bli drept :(

Marianne skriker etter å ikke skade selv, men å la andre skade. Oppsøke strøket, M, hva som helst som kan skade, voldtekt.. Hun har brukt seksuell selvskading veldig mye som straff, som jeg har skrevet litt før.. At etter noen har skadet oss på en slik måte gjør opp for noe av det som skjedde når vi var små, vi soner, samvittigheten blir ren for et øyeblikk.

Hanna er bare så despereat etter å være god nok for en mann. Men å bli voldtatt er den eneste måten noen noen gang har sagt at jeg strekker til. Eneste måten menn har vist kjærlighet. Eneste gang jeg har følt meg god nok for noen er etter en voldtekt. Sykt, men sant. Det nærmeste jeg har kommet å føle meg elsket. Leter etter hvilket som helst tegn etter kjærlighet. Dette har alteregoet Hanna tatt.

Igjen går vi også tilbake til Miriam, der smertefulle kjente erfaringer er bedre enn ukjente nye.

Jeg er redd for hva som skjer, hvem som tar over. Jeg VIL ut, men kanskje det ikke var så dumt å vente litt. Hadde talen klar for hva jeg skulle si før jeg løp (de kan ikke løpe etter, de må bare ringe portvakt eller politi)..  At jeg ikke skulle prøve å dø(selv), men at jeg bare trengte å være alene.

I morgen derimot skal jeg ut. Hjem, med en ansatt, pakke. Det må jo bare gå bra. Vet ikke om jeg skal prate med kontakten min om dette eller ikke. Hadde vært godtå ha en alliert, men kan ikke ta sjansen på å ikke få dra!

Uff, valg, valg, valg….!!!!!