Monthly Archives: november 2019

Dette er et innlegg jeg vil du skal vise høyest forsiktighet med å lese. Jeg har blitt utsatt for visse ting som nesten er for ille til å forestille seg, og noe av det blir beskrevet her. Jeg kommer til å merke det heftigste med rødt, så ikke les dette hvis du ikke er sterk nok i dag. Stay safe ♥

Først vil jeg bare henvise til et Essay i SMISO Oslos blad 1986. Innlegget heter «Da jeg løsrev meg fra mine overgripere, løsrev jeg meg fra alt jeg kjente » Hun ble også kalt det onde barnet, og ble utsatt for bibelvers som «forsvarte» overgrepene. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi jeg lenge har hatt lyst til å beskrive stempelet jeg fikk som det onde barnet, men følt meg så alene at jeg ikke har turt. Redd at andre vil være enige med overgriperne. Men pga denne artikkelen står jeg når frem i lyset. Takk, Y.S <3 

Jeg har vokst opp med overgripere der de blandet sekt, religion og satanistisk misbruk inn i hvordan de behandlet meg. 

De brukte religiøse objekter under overgrep. De hadde prestekjortel mens de var naken under. De trykket kors inn i meg. Spesielt pappa brukte bibelen, både i trusler, mening og vers som «støttet» hans makt over meg. 

Pappa spesielt brukte bibelvers som; 

«Du skal hedre din far og din mor»
«Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren!»
«Kvinnen skal underkaste seg mannen»
«Man tukter den man elsker»
«Se her er min egen datter, som er jomfru, og mannens medhsutru. Dem kan jeg sende ut, så dere kan ta dem og gjøre med dem som dere finner for godt»

       Ooooosv…..

Pappa begynte jo, men allerede i tidlig barnehage begynte han solgte meg til noen som fortsatte misbruket når han gav seg. Han hadde fortalt at dette med Gud skremte livskiten ut av meg, og det gjorde det lettere å oppretteholde makt mot meg. Så det fortsatte..

De brukte versene over til å understreke at Gud ville jeg skulle bli misbrukt. At min eneste verdi for både Gud og overgripere, var at jeg skulle gi de nytelse. Fordi jeg var uten verdi, måtte jeg være til nytte for overgriperne, for at Gud skulle tilgi meg. Jeg var nemlig det onde barnet. Frem til jeg var ganske gammel, hadde de hjernevasket meg til å tro at alt ondt i verden, skjedde pga meg. Da mormor døde i barnehagealder, overbeviste pappa meg om at det var fordi jeg hadde kjempet mot en voldtekt uka før. Terrorangrepet i USA i 2001 var også min feil. Det var også flere barn i samme pedofil-ring som jeg ble tvunget til å skade. Selv om jeg i dag ser jeg ble tvunget, så ble følelsen av å være «det onde barnet» forsterket da jeg var liten. 

Hvis du er ny her; litt bakgrunnshistorie. Min pappa utsatte meg for den første voldtekten da jeg var spedbarn. Nei, jeg husker ikke dette. Men jeg har  det siste året fått en del baby-personligheter, som bare ligger og gråter og gråter. Psykiateren min ville vi skulle jobbe aktivt for å flytte minnene fra babyenes bevissthet til min bevissthet. Dette klarte vi etterhvert, og jeg fikk flashbacks fra voldtekter fra et bad som jeg kun har sett bilder av, da dette badet ble pusset opp da jeg var 8-9 måneder gammel. Så det skjedde ganske tidlig, med andre ord :(

Uansett, pappa begynte altså da jeg var baby, og holdt på til jeg begynte på barneskolen. Pedofile har ofte visse aldere de finner attraktive, og da jeg ble 6-7 år ble han ikke tiltrukket lengre. Det hadde vært fantastisk om min overgrephistorie endte der. Men så lenge jeg kan huske har pappa solgt meg til andre pedofile. En av de jeg ble solgt til fortsatte til jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 år.       

Det at han brukte Gud i mot meg på den måten er for meg nesten verre enn overgrepene. Jeg har en Gud jeg i dag ser er en god Gud! En som aldri ønsket at alt dette skulle skje med meg.

Du kan lese mer om mitt forhold til Gud under overgrepene i postene; «Speilbildet«, og «La Meg Fortelle Deg om Min Gud«.

Jeg nevnte satanistisk misbruk. Dette er ekstremt vanskelig, og jeg kommer ikke til å gå inn i mye av det. Det kan hende det er lurt for noen å hoppe over dette avsnittet. Det jeg legger i det, var mye satanistiske ritualer. De skar meg opp og tegnet satanistiske tegn med blodet mitt. De korsfestet katten min, og brant opp nabohunden, og dette var jo, som du kanskje gjettet, fremstilt som at det var min feil. Det var også tortur inne i bildet. De trakk tenner (melketenner heldigvis), trakk negler, holdt hodet mitt under vann, osv. Men det mest traumatiske kommer under.

 I innlegget «De To Som Aldri Ble«, beskriver jeg at jeg ble gravid to ganger etter overgrep, og at overgriperne drepte begge barna mens de lå i magen min. Jeg var 13 og 15 år. Det mest traumatiske var denne hendelsen. Dette har ikke jeg husket. En del-personlighet som heter Sarah, tok den hendelsen. Men i og med at hun er i ferd med å integreres, har jeg fått mye av hennes minner. De stakk ting inn i meg, og trigget kroppet slik at fosteret kom ut. Det verste er da de tvang meg til å spise fosteret. Det var på størrelse med en knyttneve. De knuste alt brusk og hard med en hammer, og gav det til meg. Dette er det jeg mener med satanistisk misbruk. Tårene triller her jeg sitter. Dette har jeg aldri fortalt til noen! Jeg kastet opp, og de tvang meg til å spise det opp igjen, til hele fosteret var nede. 

Alle disse tingene har jo selvfølgelig skadet meg kraftig.

Den verste konsekvensen av dette religiøse misbruket er en veldig utagerende og seksuelt destruktiv del-personlighet som heter Karina

La meg fortelle litt om Karina. Karina er noe som heter age-slider. Det betyr at hun kan bevege seg i alder. Men hun kom når jeg var 12 år. Dette er viktig for historien. For når jeg var 12 år kom den mest voldelige mannen jeg noen gang har møtt inn i pedo-ringen. Vi kan kalle han Frode. Han kunne si; kast deg ned den trappa, ellers så banker jeg deg opp. Han brakk armen min på tre steder etter en runde juling jeg fikk. Jeg kom hjem og sa jeg hadde falt ned en bakke. Ingen hjemme brydde seg nok til å spørre noe mer. Karina ble ekstremt skadet av dette. Skriver mer om det lengre ned. 

Så tilbake til det som skjedde. 

Karina har i lang tid oppsøkt menn som vil kjøpe sex. Hun har som regel ombestemt seg i siste liten, og trukket seg tilbake, dermed latt meg ta over. Og jeg løper. Løper så fort jeg kan. Noen ganger har jeg blitt slått. Jeg mener, jeg forstår det jo på en måte. Disse mennene er glade for å ha funnet noen som vil ha sex med de. Men så plutselig skjer switchet mellom Karina og meg. Jeg skifter kroppsholdning, stemmeleie, ordforråd, ansikts-mimikk, osv, og sier at jeg ikke vil. 

Uansett.

For litt over en måned siden hadde Karina funnet noen menn på strøket. Blitt med tre menn opp på et hotellrom. Prøvd å stikke, men ikke klart det. Opplevde noe av voldtekten, switchet  til Sarah, som igjen switchet til meg. Jeg fikk med meg halve gruppevoldtekten. Ordet grusomt begynner ikke en gang å dekke det. :( :( :( 

Jeg var helt ødelagt resten av uka. Det vanskeligste var at psykolog M var på ferie og psykolog S var sykemeldt. Jeg forlot nesten ikke senga på en uke. Var vel ute av huset 2 ganger. Stengte folk ute. 

Da jeg endelig kom til psykolog M var det Sarah som møtte han på venterommet. Jeg husker det ikke, men tror hun fikk stotret frem hva som hadde skjedd. 

Jeg og psykolog M har lenge snakket om at det hadde vært bra om han kunne snakke med Karina, men hun har nektet. 

Det viktigste var at hun ikke ble presset frem. Forrige gang hun ble presset frem prøvde hun å kaste seg ut av vinduet i 5. etasje.

Men hun kom faktisk frem selv. 

Jenta som snakket med psykolog M den dagen gråt. Jeg har aldri hørt henne gråte før. Hun hater å virke sårbar.

Ordene psykolog M fortalte hun hadde sagt var hjerteskjærende. 

Hun forteller om frykten for Gud. Forklarer at hun er det onde barnet, at hvis hun ikke ble straffet, ble hun ikke tilgitt. Og hun ville ikke til helvete! Hun prøver å forsvare mennene med at de var ikke like hardhendte som Frode var, at det sikkert betydde at de brydde seg om henne. At de ikke slo når hun prøvde å komme seg unna eller ropte nei. Og de sa hun var flink som ikke kastet opp spermen. Hun hadde spurt om Gud ville tilgi henne hvis hun gjorde som de sa, og de hadde forsikret henne om at det gjorde han. Det er noe hun alltid har vært veldig opptatt av. At hun var det onde barnet, som var på vei til helvete, fordi Gud hatet henne. Den eneste måten hun kunne bli tilgitt her og få komme til himmelen, var å bli straffet her på jorda. Hun forklarer psykolog M at dette er forutsigbart. Det er mye lettere å forholde seg til de hun vet hva de forventer av henne. At selv om de tvang seg på, var det en viss nærhet der, og er det noe Karina er, så er det sultefôret på nærhet og kjærlighet.

Jeg vet Karina er en del av meg, en fragment del av meg. Men det er veldig viktig for meg at du ikke tror at jeg, som voksne Fragile, ville blitt med tre fremmede menn opp på et hotellrom. Det er viktig for meg å forklare at hun er veldig traumatisert barn som ble skadet i en ung alder. Det var et barn i meg som lette etter den eneste genuine bekreftelsen hun aldri noen gang har fått.

Det var det jeg orket å skrive i dag. Utfyller kanskje senere. Takk at du leser. ♥