Kjære julesnisse (dikt)

Jeg hadde den nye rosa kjolen på

med et smil og forventninger, kommer du nå?

Kjære nisse, kan du ta med ei lita jente som meg

Med smerter, frykt og som bare er lei

Ja, det hadde vært kaldt, på Nordpolen der

Men kunne ikke være kaldere enn hjertet mitt blir her

Kan du putte meg nedi sekken din?

Kan du ta bort all smerten min?

Jeg vil vekk fra alle de slemme hendene

Bort fra alle de slemme mennene

Kjære nisse, er du så glad som jeg ser på TV?

Du, som alle barn kan se?

Du ser vel de av oss som har det så vondt

En verden som virker fryktelig ond

Jeg gjør det jeg kan for å være snill

Gjør alt det mine foreldre vil

Jeg hjalp til med lillebror, ryddet og hjalp til

Gjorde alt jeg kunne for å være snill

Men likevel, kjære nisse, var jeg ikke snill nok til å få hjelpen fra deg?

Selv når jeg var stille, bare gikk og gjemte meg?

Kjære nisse, du var vitne til den ugjerning som ble begått

Med blodige truser til en fire år gammel skrått

Var det derfor du ikke ville ta meg med?

På grunn av alt det ekle du måtte se?

Jeg fant ut at det var onkel bak nissemasken i kveld

Du kom ikke, nei sånn var det lell

Men du, kan jeg tro selv om jeg har blitt stor?

Når det både en liten og en stor i denne kroppen bor?

Jeg har ønsker for julen i år

Ikke bare fysiske gaver man får

La oss som har gått gjennom ond slippe falske smil

At det kan være ekte latter uten noe tvil

For jeg vet nå at det er viktigere ting enn pakker under et tre

Venner jeg har valgt kan få meg til å le!

Kjære nisse, selv om onkel var bak masken da

Du gav en fireåring håp, det skal du ha!

Når tro blir misbrukt i overgrep

Dette er et innlegg jeg vil du skal vise høyest forsiktighet med å lese. Jeg har blitt utsatt for visse ting som nesten er for ille til å forestille seg, og noe av det blir beskrevet her. Jeg kommer til å merke det heftigste med rødt, så ikke les dette hvis du ikke er sterk nok i dag. Stay safe ♥

Først vil jeg bare henvise til et Essay i SMISO Oslos blad 1986. Innlegget heter «Da jeg løsrev meg fra mine overgripere, løsrev jeg meg fra alt jeg kjente » Hun ble også kalt det onde barnet, og ble utsatt for bibelvers som «forsvarte» overgrepene. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi jeg lenge har hatt lyst til å beskrive stempelet jeg fikk som det onde barnet, men følt meg så alene at jeg ikke har turt. Redd at andre vil være enige med overgriperne. Men pga denne artikkelen står jeg når frem i lyset. Takk, Y.S <3 

Jeg har vokst opp med overgripere der de blandet sekt, religion og satanistisk misbruk inn i hvordan de behandlet meg. 

De brukte religiøse objekter under overgrep. De hadde prestekjortel mens de var naken under. De trykket kors inn i meg. Spesielt pappa brukte bibelen, både i trusler, mening og vers som «støttet» hans makt over meg. 

Pappa spesielt brukte bibelvers som; 

«Du skal hedre din far og din mor»
«Vær lydige mot deres foreldre i alle ting, for det er til behag for Herren!»
«Kvinnen skal underkaste seg mannen»
«Man tukter den man elsker»
«Se her er min egen datter, som er jomfru, og mannens medhsutru. Dem kan jeg sende ut, så dere kan ta dem og gjøre med dem som dere finner for godt»

       Ooooosv…..

Pappa begynte jo, men allerede i tidlig barnehage begynte han solgte meg til noen som fortsatte misbruket når han gav seg. Han hadde fortalt at dette med Gud skremte livskiten ut av meg, og det gjorde det lettere å oppretteholde makt mot meg. Så det fortsatte..

De brukte versene over til å understreke at Gud ville jeg skulle bli misbrukt. At min eneste verdi for både Gud og overgripere, var at jeg skulle gi de nytelse. Fordi jeg var uten verdi, måtte jeg være til nytte for overgriperne, for at Gud skulle tilgi meg. Jeg var nemlig det onde barnet. Frem til jeg var ganske gammel, hadde de hjernevasket meg til å tro at alt ondt i verden, skjedde pga meg. Da mormor døde i barnehagealder, overbeviste pappa meg om at det var fordi jeg hadde kjempet mot en voldtekt uka før. Terrorangrepet i USA i 2001 var også min feil. Det var også flere barn i samme pedofil-ring som jeg ble tvunget til å skade. Selv om jeg i dag ser jeg ble tvunget, så ble følelsen av å være «det onde barnet» forsterket da jeg var liten. 

Hvis du er ny her; litt bakgrunnshistorie. Min pappa utsatte meg for den første voldtekten da jeg var spedbarn. Nei, jeg husker ikke dette. Men jeg har  det siste året fått en del baby-personligheter, som bare ligger og gråter og gråter. Psykiateren min ville vi skulle jobbe aktivt for å flytte minnene fra babyenes bevissthet til min bevissthet. Dette klarte vi etterhvert, og jeg fikk flashbacks fra voldtekter fra et bad som jeg kun har sett bilder av, da dette badet ble pusset opp da jeg var 8-9 måneder gammel. Så det skjedde ganske tidlig, med andre ord :(

Uansett, pappa begynte altså da jeg var baby, og holdt på til jeg begynte på barneskolen. Pedofile har ofte visse aldere de finner attraktive, og da jeg ble 6-7 år ble han ikke tiltrukket lengre. Det hadde vært fantastisk om min overgrephistorie endte der. Men så lenge jeg kan huske har pappa solgt meg til andre pedofile. En av de jeg ble solgt til fortsatte til jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 år.       

Det at han brukte Gud i mot meg på den måten er for meg nesten verre enn overgrepene. Jeg har en Gud jeg i dag ser er en god Gud! En som aldri ønsket at alt dette skulle skje med meg.

Du kan lese mer om mitt forhold til Gud under overgrepene i postene; «Speilbildet«, og «La Meg Fortelle Deg om Min Gud«.

Jeg nevnte satanistisk misbruk. Dette er ekstremt vanskelig, og jeg kommer ikke til å gå inn i mye av det. Det kan hende det er lurt for noen å hoppe over dette avsnittet. Det jeg legger i det, var mye satanistiske ritualer. De skar meg opp og tegnet satanistiske tegn med blodet mitt. De korsfestet katten min, og brant opp nabohunden, og dette var jo, som du kanskje gjettet, fremstilt som at det var min feil. Det var også tortur inne i bildet. De trakk tenner (melketenner heldigvis), trakk negler, holdt hodet mitt under vann, osv. Men det mest traumatiske kommer under.

 I innlegget «De To Som Aldri Ble«, beskriver jeg at jeg ble gravid to ganger etter overgrep, og at overgriperne drepte begge barna mens de lå i magen min. Jeg var 13 og 15 år. Det mest traumatiske var denne hendelsen. Dette har ikke jeg husket. En del-personlighet som heter Sarah, tok den hendelsen. Men i og med at hun er i ferd med å integreres, har jeg fått mye av hennes minner. De stakk ting inn i meg, og trigget kroppet slik at fosteret kom ut. Det verste er da de tvang meg til å spise fosteret. Det var på størrelse med en knyttneve. De knuste alt brusk og hard med en hammer, og gav det til meg. Dette er det jeg mener med satanistisk misbruk. Tårene triller her jeg sitter. Dette har jeg aldri fortalt til noen! Jeg kastet opp, og de tvang meg til å spise det opp igjen, til hele fosteret var nede. 

Alle disse tingene har jo selvfølgelig skadet meg kraftig.

Den verste konsekvensen av dette religiøse misbruket er en veldig utagerende og seksuelt destruktiv del-personlighet som heter Karina

La meg fortelle litt om Karina. Karina er noe som heter age-slider. Det betyr at hun kan bevege seg i alder. Men hun kom når jeg var 12 år. Dette er viktig for historien. For når jeg var 12 år kom den mest voldelige mannen jeg noen gang har møtt inn i pedo-ringen. Vi kan kalle han Frode. Han kunne si; kast deg ned den trappa, ellers så banker jeg deg opp. Han brakk armen min på tre steder etter en runde juling jeg fikk. Jeg kom hjem og sa jeg hadde falt ned en bakke. Ingen hjemme brydde seg nok til å spørre noe mer. Karina ble ekstremt skadet av dette. Skriver mer om det lengre ned. 

Så tilbake til det som skjedde. 

Karina har i lang tid oppsøkt menn som vil kjøpe sex. Hun har som regel ombestemt seg i siste liten, og trukket seg tilbake, dermed latt meg ta over. Og jeg løper. Løper så fort jeg kan. Noen ganger har jeg blitt slått. Jeg mener, jeg forstår det jo på en måte. Disse mennene er glade for å ha funnet noen som vil ha sex med de. Men så plutselig skjer switchet mellom Karina og meg. Jeg skifter kroppsholdning, stemmeleie, ordforråd, ansikts-mimikk, osv, og sier at jeg ikke vil. 

Uansett.

For litt over en måned siden hadde Karina funnet noen menn på strøket. Blitt med tre menn opp på et hotellrom. Prøvd å stikke, men ikke klart det. Opplevde noe av voldtekten, switchet  til Sarah, som igjen switchet til meg. Jeg fikk med meg halve gruppevoldtekten. Ordet grusomt begynner ikke en gang å dekke det. :( :( :( 

Jeg var helt ødelagt resten av uka. Det vanskeligste var at psykolog M var på ferie og psykolog S var sykemeldt. Jeg forlot nesten ikke senga på en uke. Var vel ute av huset 2 ganger. Stengte folk ute. 

Da jeg endelig kom til psykolog M var det Sarah som møtte han på venterommet. Jeg husker det ikke, men tror hun fikk stotret frem hva som hadde skjedd. 

Jeg og psykolog M har lenge snakket om at det hadde vært bra om han kunne snakke med Karina, men hun har nektet. 

Det viktigste var at hun ikke ble presset frem. Forrige gang hun ble presset frem prøvde hun å kaste seg ut av vinduet i 5. etasje.

Men hun kom faktisk frem selv. 

Jenta som snakket med psykolog M den dagen gråt. Jeg har aldri hørt henne gråte før. Hun hater å virke sårbar.

Ordene psykolog M fortalte hun hadde sagt var hjerteskjærende. 

Hun forteller om frykten for Gud. Forklarer at hun er det onde barnet, at hvis hun ikke ble straffet, ble hun ikke tilgitt. Og hun ville ikke til helvete! Hun prøver å forsvare mennene med at de var ikke like hardhendte som Frode var, at det sikkert betydde at de brydde seg om henne. At de ikke slo når hun prøvde å komme seg unna eller ropte nei. Og de sa hun var flink som ikke kastet opp spermen. Hun hadde spurt om Gud ville tilgi henne hvis hun gjorde som de sa, og de hadde forsikret henne om at det gjorde han. Det er noe hun alltid har vært veldig opptatt av. At hun var det onde barnet, som var på vei til helvete, fordi Gud hatet henne. Den eneste måten hun kunne bli tilgitt her og få komme til himmelen, var å bli straffet her på jorda. Hun forklarer psykolog M at dette er forutsigbart. Det er mye lettere å forholde seg til de hun vet hva de forventer av henne. At selv om de tvang seg på, var det en viss nærhet der, og er det noe Karina er, så er det sultefôret på nærhet og kjærlighet.

Jeg vet Karina er en del av meg, en fragment del av meg. Men det er veldig viktig for meg at du ikke tror at jeg, som voksne Fragile, ville blitt med tre fremmede menn opp på et hotellrom. Det er viktig for meg å forklare at hun er veldig traumatisert som ble skadet i en ung alder. Det var et barn i meg som lette etter den eneste genuine bekreftelsen hun aldri noen gang har fått.

Det var det jeg orket å skrive i dag. Utfyller kanskje senere. Takk at du leser.

For sent

Har et dikt jeg har jobbet med en stund. Bare for å si det, dette er ikke selvmords trusler fra min side. Jeg føler meg sett og hørt. Dette er for jenta jeg var noen år tilbake, samt at det er for de gode sjelene jeg har hatt i livet mitt, som jeg nå har mistet i selvmord.

Jeg har vært veldig usikker på om jeg skulle gjøre det lengre, har masse å si.
Likevel tror jeg at det er mer kraftfullt i sine få vers. Vil noen (spesielt kanskje fagfolk), ha et lengre dikt der jeg utdyper mer fra pasientens side, så gi beskjed :)

overskrift for sent

for sent

DIKT: The many faces of my eating disorder

hele

If you are already skinny and get an eating disorder, you go to the hospital straight away
But I am still fat and need the diet, they say

Now, I just don’t eat for weeks at a time
But does anyone tell me I have crossed a line?

No, because I was fat when I stared, I’m a success story
Tell me that when I get dizzy and my sight gets blurry

If you are not recovering, you are dying
But the decease keep me lying

“No, I’m not hungry, thanks anyways”
While me body screams; I haven’t eaten in days

My mind and stomach are fighting for the other one to give in
My stomach screams for food, my mind wants me to be thin

It’s only when I’m hungry I feel beautiful
I feel so ugly if my stomach is full

It’s not just a choice to eat, don’t tell me that!
When even one piece of cucumber makes me feel fat

Anorexia gives me purpose, don’t you understand?
She smiles her toothless smile and takes my hand

She is losing her hair, and bones sticking out
She is perfect I want to shout

So I worship the girl with skinny jeans
With nothing but skin and bone it seems

The girl with thigh gaps and collarbone
With hipbones sticking out and a mind made by stone

My worth is measured solely according to the scale
I am heavy, but why do I feel so frail?

Dear eating disorder I hate you
But please, don’t leave me, not you too

And still, dear eating disorder, I love you!
You are the only one who gets me through

Because dear eating disorder, they don´t understand
Please eating disorder, please hold my hand

Dear eating disorder, I love you, let’s make a deal
Because nothing tastes as good as skinny feels

So I keep pressing my fingers down my throat
Trying to ignore the warning the doctors spoke

I say I am sick, the say no, you’re an inspiration
My eating disorder is the new creation

I swear, it’s not by choice
But anorexia has a voice

 

Kjære barnet i meg

Hei alle mine trofaste, gode lesere. Jeg har tenkt en stund på at jeg har hatt lyst til å skrive min historie fra barndom og tenår. Det har kommet mye nye minner siden jeg begynte denne bloggen, derfor syns jeg det var på sin plass å skrive litt mer. 

Jeg har vært frem og tilbake på hvordan jeg ønsket å gjøre dette! Etter innspirasjon fra en medblogger velger jeg å fortelle i form av at jeg skriver brev til meg selv som barn. Dette kan være triggende, så har du en dårlig dag burde du kanskje komme tilbake. Eller ikke lese i det hele tatt, det er opp til deg! Det er viktigere for meg å ta vare på deg som leser, enn å skulle absolutt ha så mange lesere på dette innlegget som mulig. Dette har vært tøft og skrive, og det har tatt tid! Les mer respekt.  💜

REDIGERT!! Etter intens traume-terapi, har det blitt flyttet minner fra baby-del-personligheter sin bevissthet til min bevissthet. Det er kommer minner om voldtekt fra et bad jeg kun har sett på bilder, da det ble pusset opp da jeg var 8-9 måneder. Dette er utrolig overveldende. Jeg har visst dette en stund, og tenkt på at jeg har hatt lyst til å oppdaterte dette innlegget med tankene som har dukket opp. Jeg har derfor oppdatert de første avsnittene i dette innlegget.

Kjære barnet i meg..

Kjære 4 måneder gamle meg. Jeg er så lei meg for at dette er den mest uskyldige tiden du kommer til å oppleve i hele barndommen din. Jeg er så lei meg for gangene du ble brukket i to der på stellebordet. Det gjør meg trist at det monsteret utnyttet deg så tidlig. At din egen far voldtok deg så tidlig skaper et sinne i meg. Og jeg tror det er bra! Jeg skylder ikke på deg lengre, jeg skylder på han! Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjær 1 år gamle meg. Han har fortalt om denne alderen flere ganger som da jeg var eldre, og fått minner fra del-personligheter. Jeg husker hvor vondt det er å bli voldtatt som 4åring, og kan ikke forestille meg hvor vondt det er når du er 1 år. Jeg vet du ikke forstår noen ting, men jeg vil fortelle deg at dette ikke er din feil!

childbear

Kjære 2 år gamle meg.  Jeg vet du er så redd for at mamma og pappa vil forlate deg, at du sitter i timevis i gangen etter leggetid, for å se på de i stua. At ingenting er trygt. Jeg har blitt fortalt at du kastet din favorittbamse, uten at de visste hvorfor. Jeg tror jeg vet det, fordi den den ekle hemmeligheten mellom deg og pappa. Jeg vil fortelle deg at dette ikke er din feil!

Kjære 3 år gamle meg. All trygghet du trodde du noen gang hadde forsvinner i løpet av minutter. At en av de to som skulle beskytte deg gjorde noe av det verstenkelige.Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjære 4 år gamle meg. Jeg er lei meg for at overgrep nå har blitt en vanlig del av hverdagen din. Jeg vet du allerede nå har blitt utsatt for din første menneskehandel. Jeg vet hvor ekle alle mennene du må dra til er. Jeg vet hvordan de lukter, kjenner og smaker. Lille vennen. Jeg vet du nylig lærte at du kan bli voldtatt av to menn samtidig. Jeg vet du har lært at man kan ikke skrike, fordi da blir man kvalt til man besvimer, sånn er det bare. Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjære 5 år gamle meg. Jeg vet de doper deg, at du har lært hvordan du skal du skal ha sex i en alt for tidlig alder. Du har allerede lært hvordan du skal ligge for at voldtekten skal være så smertefri som mulig. Du har lært hvordan du gjennomføre de overgrepene slik at det blir så slag som mulig. At du an vaske deg i evigheter uten å bli kvitt gamle kroppslukter fra huden din. At du er redd for at noen ser hvor skitten du er. Jeg vil fortelle deg at dette ikke er din feil!

In_the_darkness___by_xLadyDaisyfgdx

Kjære 6 år gamle meg. Jeg er så lei meg for all mobbingen du må gå gjennom. Jeg er lei meg for at du gråter hele tiden, og ingen at ingen tørre å spørre hvorfor. Jeg vet du er redd fordi du føler det eskalerer, og du aner ikke hvor det kommer til å slutte. Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjære 7 år gamle meg. Jeg vet pappa sluttet å voldta, da han ikke finner deg attraktiv lenger. Jeg vet du trodde det var over, men at Slangen, en nabo som pappa solgte deg til fortsetter. Og at han har mange med seg. Jeg vet de torturerer deg med å trekke tenner, negler og med elektrisitet. Jeg er så lei meg for at du aldri kan føle deg trygg. Jeg vil fortelle det at dette ikke var din feil!

Kjære 8 år gamle meg. Jeg er lei meg for at du sitter i dusjen og kutter deg med mammas barberblad. Jeg skulle ønske du aldri opplevde hvor befriende den fysiske smerten er. Smerten for dyp til at ord kan romme, for sterk til at ord kan uttrykke. Jeg er lei meg for å si at dette kommer du til å slite med i flere tiår. Du kommer til å høre at selvskadingen er for å få oppmerksomhet, for å manipulere, selv om du trodde du var den eneste i verden som gjorde det. Jeg vet at, når denne mannen, den eneste som var glad i deg, jo ha godhet i seg. Jeg vet det er lettere å skylde på deg selv enn å skylde på han, du tenker at det må ha vært du som dro det onde frem i han, at dette å da være din skyld. Ingen som er glad i deg ville vel gjort dette hvis ikke det var din skyld? Men jeg vil fortelle deg at det ikke var din feil!

Image7

Kjære 9 år gamle meg. Ja, jeg vet det, jenta mi. Jeg vet du har gjemt selvmordsbrevene under senga. Jeg vet at du har begynt å kaste opp maten fordi pappa’n din og de på skolen kaller deg feit. Det gjør meg sint, for når jeg ser på deg på bilder ser jeg at du ikke var feit i det hele tatt! Dette var ikke din byrde å bære! Jeg vet at du kjøper undertøy i smug, da mamma ikke kan se de blodige trusene. Og jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil.

Kjære 10 år gamle meg. Jeg vet hvorfor du prøvde å begå selvmord. Og jeg må beklage når jeg sier at dette er ikke din første gang. Jeg vet smerten ble for vond til å holde ut. Men jeg vil fortelle deg at dette ikke er din feil!

Kjære 11 år gamle meg. Jeg vet hvor vanskelig det er med miksede følelser ovenfor slangen. Du hater hvordan han skader deg, men han er likevel den eneste som sier han er glad i deg. Den eneste som ser deg. Og av alle barna i pedoringen er du hans favoritt. Du hater at du liker å vær jenta hans, han var den eneste som kalte deg det.. Jeg vil fortelle deg at dette var en normal følelse, da ingen andre viste deg kjærlighet. Og jeg vil fortelle deg at dette ikke var din feil!

Twilight__Rosalie__Untold_by_stabmetilicumb

Kjære 12 år gamle meg. Jeg vet mobbingen er ille. Jeg vet de kaller deg stygg, verdiløs, feit, dum og er deg begå selvmord. Som om du ikke hørte det nok av det hjemme! Jeg er så lei meg for at på ungdomsskolen blir alt mye verre. Men jeg vil fortelle deg at det ikke var deg det var noe galt med!

Kjære 13 år gamle meg. Jeg vet om babyen du hadde i magen. Jeg vet hvordan overgriperne dine tok livet av den. Jeg kjenner følelsen du hadde da du gledet deg til å bli mamma! Jeg vet at du føler det var din feil at de drepte babyen fordi du ikke sa  ifra. Jeg er lei meg for at dette ikke er første gangen de monsterne dreper dreper et lite barn som kom fra overgrep. Kjære, kjære 13 år gamle meg. Jeg vil fortelle deg at dette ikke var din feil!

6fb3ff1f10fa49a2d84830d7e1c2c8ba-d3cuj6t~2

Kjære 14 år gamle meg. Jeg må bare fortelle deg hvor stolt jeg er av deg! Du overlever mye mer enn det et menneske burde trenger å stå i. DU er fantastisk! Og jeg vil fortelle deg at du er sterk!

Kjære 15 år gamle meg. Jeg er lei meg for hvordan de rundt deg tråkker ned selvfølelsen din. At du blir kalt så stygg at du ikke får lov til å spise med de andre i klassen, da de sier de mister matlysten av deg. Jeg er så lei meg for alle de stygge tingene du blir kalt! Jeg ser også at dette er året du ble gravid igjen, men at overgriperne igjen drepte den lille mens den var i magen din. Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjære 17 år gamle meg. Jeg vet du har begynt å få en tro på Gud. Men jeg vet også hvor vanskelig det er! Hvordan det at Gud ser alt er fryktelig utrygt og kvalmt. At du lurer på om Gud hater deg, da du aldri har fått ha et trygt øyeblikk, og at han lot deg bli født uten verdi.  Men jeg vil fortelle deg om Hans endeløse kjærlighet til deg!

Kjære 19 år gamle meg. Jeg vet du tror at du endelig er fri! Du har flyttet hjemmefra, og tror alt er trygt. Jeg erlei meg for at misbruket starter igjen om et år.

Kjære 20 år gamle jeg. Jeg er så lei meg at dette begynte å skje igjen. Du trodde du var fri! Men det var langt fra sannheten. Du vil igjen oppleve årevis med overgrep. Jeg vil fortelle deg dette ikke var din feil!

Kjære nåværende jeg. Jeg vet at 21 av dine 28 år har vært full av overgrep, vold og incest. Jeg kjenner all smerten din. Men jeg vet også hvor utrolig sterk du er som har kommet deg gjennom det! Hva vil jeg skrive til deg i fremtiden? Jeg vil skrive om at det blir bedre! Du kommer til å bli glad for at du ikke tok livet ditt! Alle gode mennesker og fantastiske øyeblikk du har opplevd, de er der nettopp fordi du var så sterk at du kom deg gjennom!  Og tenk hvor mange du kan hjelpe! Jeg vil fortelle deg at jeg er stolt av deg!

Image3

Dikt

Hei alle mine kjære lesere. Lenge siden sist nå! Jeg håper på å få postet litt mer fremover. Starter med et dikt jeg skrev en tid tilbake.

I know you know it all
But still let me explain
There’s a reason why I’ve been hiding
Because I’ve been living in shame

I’m sorry i don’t look that good
That my heart is torn
But still I hope you understand
I’ve been alone since I was born

image1

You’ll see I have my gards up
I’m suspicious all the time
But you see, I have lost so much
Of the things that should have been mine

Do you see the child that faces
Ridicule and hurtful words?
Being told they’re useless and not worth anything
Is all I’ve ever heard

I guess we may never understand
Why we go through so much pain,
All we can be sure of Lord,
Is your love remains the same

maxresdefault

I ask all the time,
through tears the questions ‘Why’
And where was God in the middle of my life?
Did He ever hear my cry?

I’m sure it must have hurt you, Lord,
To see your child in pain
And to see them still dealing with
Others inflicted sins in vain

 

I try to believe you love me
But I do have a plea
Jesus, just please remember
He also said he loved me

image1

 

Godt nytt årღ

Hei alle mine fine lesere ღ

Håper dere der ute har fått en god jul. Vet at jula er sår for mange av dere :(

Jeg vil også ønske nettopp du som leser dette et godt nytt år. Håper du får sommerfugler i magen, og ikke steiner. At du ser frem til 2016!

For meg er tankene rundt det nye året veldig delt!

De seksuelle overgrepene fra M har begynt igjen, jeg har ærlig talt bare lyst til å legge meg ned å gi opp.

Nyttårsaften de siste årene har vært vanskelige. Enda et år som har gått, uten at jeg har følt jeg har kommet noen vei med skole, jobb, mål, osv. Livet har liksom ikke hatt retning!

Men i år! Jej! ;) Jeg har begynt på skole:D
Jeg kommer ikke til å skrive noe særlig retning på skolegangen, av frykt for at noen kommer til å kjenne meg igjen. Men det er høyskolenivå:)

Jeg har ikke sånn kjempemasse å si akkurat nå.

Jeg har jobbet med et større innlegg som egentlig skulle komme i jula, men jeg har ikke klart å gjøre den ferdig. Så den får komme litt senere:)

Men takk for at jeg har fått delt 2015 med dere! Takk at dere tåler meg og min deprimerte, spiseforstyrrede, angspregede, suicidale hverdag! Takk for dere jeg kjenner IRL som jeg har fått delt gråt og latterkuler med! Er så glad i dere.

OG takk til dere 10 000 som har vært innom det siste året! Ser deg nok, selv du som ikke legger igjen kommentarer;) Takk at dere som mine lesere står med meg i alt.

Så takk:)

Klemmer FragileFireworks1.jpg