***Advarsel***
Dette kan være triggende
å lese for noen,
det er grafiske
skildringer av påtvunget
aborter..
Please les med respekt…
Okei..
Dette tror jeg blir det tøffeste innlegget jeg noen gang har skrevet..
Jeg ber om at dette skal leses med respekt, fordi dette er det
såreste gjennom mine 16 år med overgrep som barn og 4 år
med overgrep som voksen.
Dette har jeg bare snakket om med sjelesørgeren, Psykolog S
og en kamerat, men jeg syns oftere det er lettere
å skrive enn å snakke, så da
prøver jeg å få det ned her..
Dette skulle jo egentlig postes på morsdagen,
det var jo den som tippet alt..
Jeg nevnte graviditet nr 2 i et annet innlegg…
Skrev ikke så mye mer enn det at Slangen og de
sørget for at det barnet aldri så dagens lys.
Jeg føler jeg trenger å skrive litt om de to,
de som aldri ble..
Første gangen det kom noe i magen var jeg 13 år..
Jeg hadde ikke hatt mensen lenge, men den var alltid i tide.
Plutselig stoppet den opp.
Jeg ble kvalm om morgenene,
og frykten kom..
Slangen hadde vært ganske streng lenge,
passer på at jeg fikk mensen månedlig.
Hvis ikke den kom, kom han
ta seg av det, som han pleide å si.
Jeg fikk noen eldre venner til å kjøpe en test til meg
-sa det var enn tullegave til en venninne.
Svaret som kom på den var den verste beskjeden
jeg noen gang hadde fått som 13 åring.
Jeg gråt og gråt og hyperventilerte til
jeg besvimte. Jeg husker bare at
jeg ikke fikk puste, og det neste jeg husker
er at jeg ligger på bakken med
kul i bakhodet.
Slangen var borte mange uker, men
dagen kom da jeg skulle overnatte hos han igjen.
Han ble rasende..
Ingen av oss hadde noe clue
om hvem som var faren, men det var noen
flere der den natta.
Jeg husker at de bandt meg fast.
Det var 3-4 + Slangen, de kom truende mot meg.
Gjennom tårene så jeg lange og tynne objekter.
Det neste jeg husker er at jeg ligger halvveis bunnet fast.
Jeg var alene,
men det var tydelig at de hadde løsnet på tauet,
slik at jeg skulle komme meg løs derifra.
Det var størknet blod over alt.
Smertene var uutholdelige.
Jeg skvatt av en lyd og så at det var samlet
noen rotter rundt noe som så ut som en
blodig bitteliten dukke.
De spiste på den.
Jeg tror hjernen min var nødt til å beskytte meg da,
fordi det er noe av det verste jeg har vært med på.
Det tok flere dager før jeg skjønte at de hadde
sittet og spist på fosteret..
Det har vært et flashbacks jeg hatt mye av den siste tiden,
den bittelille hånden som syntes mellom rottene som
kaster seg over maten.
Jeg har aldri husket hva som skjedde..
Jeg trodde det skulle bli lettende, fordi det å blir gravid
som 13 åring er vel ikke akkurat noe jeg hadde taklet.
Men så kom sorgen over det lille som hadde bodd inni meg,
det vesle jeg aldri fikk tilbake,
livet som ikke fortjente å ende på den måten.
Som jeg skrev husket jeg faktisk ikke
hvordan de fikk barnet ut av meg.
Det var slik før en måneds-tid siden.
En av de små (tror det var Skremt)
hadde snakket med psykolog S..
Hun husket hvordan de hadde fått
ut barnet fra magen min.
De hadde brukt strikkepinner
og en stål-kleshenger for å
få fosteret ut av meg.
Når jeg fikk vite hva som hadde skjedd
ble jeg helt i sjokk..
Jeg tror ikke jeg klarte å ta det innover meg
så jeg bare fortsatt samtalen som om ingenting hadde skjedd.
Det ble for tøft..
Andre graviditeten hendte da jeg var 15..
Slangen hadde fortsatt stein kontroll oversikt
over når det var fare for ny graviditet.
Jeg husker biter av at det var 3-4 skt som stod og
sparket meg i magen..
Denne gangen var jeg ikke så
langt på vet som forrige gang,
husker bare glimt av intense
smerter og mye blod.
Etter graviditet nr 2,
dabbet overgrepene veldig
det siste 1 1/2 året
før jeg flyttet hjemmefra.
Er det noen minner som er sykt
påtrengende for tiden, så er det nettopp minnene
av 2 de små som aldri ble.
Skyld følelsen er ENORM..
Hadde jeg sagt i fra til
noen om
overgrepene
under første graviditet
ville det første barnet overlevd.
Hadde jeg hatt mot nok til å si ifra til noen
kunne 2 små barn reddes.
Det er min feil at de aldri så livets lys.
To uskyldige barn kunne vært reddet
hvis jeg bare hatt turt å
si ifra til noen om hva
som hadde skjedd..
Fortelle om alle voldtektene,
alle 25-30 mennene som var innom.
Men jeg var for feig.
Og de to lille som aldri ble
måtte lide med døden..
It's a fragile life 
Å herregud så grusomt!;(
Satans jævla dritt menn som gjorde det med deg! De burde bli torturert i fengsel! Men du skal absolutt ikke føle skyldfølelse, det var IKKE din feil, du var ett barn selv, det var ikke du som valgte det en gang, kjære deg, du er virkelig det sterkeste menneske jeg kjenner!<3<3
Kjære vakre Celina ❤
Tusen takk for de gode ordene dine, de betyr mer enn du aner!
Glad i deg ❤
Kjære Fragile.
Du var ikke herre over deg selv. Ikke noe av det var din feil.
Ikke la tankene på de to som ikke ble, bryte deg ned. Du er fremdeles. De som overlever kan ikke la de onde menn få ta enda flere liv. Hold ut. For din del, og for alle andres. Du har mye å gi.
Jeg bryr meg om deg. Jeg blir glad hver gang jeg ser livstegn fra deg.
-Bamse
Tuseh takk, bryr meg om deg og.. ♥♡♥
Blir helt tom når jeg leser det, sterkt. Tenker på deg <3
Takk Maria, tenker på deg og ♥♡♥
Snilleste besteste du <3
Det var ikke din skyld. Ingenting var din skyld. <3 Du var bare barnet…
Men skjønner så veldig godt at det gjør vondt.. Vondt å tenke på noe som kunne blitt små barn.
På en annen side, og det kan høres hardt ut, ville de blitt en daglig påminnelse om marerittet du ble utsatt for. Det er ikke sikkert det hadde vært så lett å takle heller…
Men som sagt, smerten din skjønner jeg så godt, vennen <3 Og at det hjemsøker deg er ikke noe rart <3
Prøv å finne og holde fast på sannheten at det ikke var din skyld <3
Sender deg en haug med gode klemmer som du kan ta imot når du vil <3 <3 <3
TUSEN takk for e gode ordene,, ♥♡♥ Både ordene og du betyr masse for meg.. Tar gjerne i mot klemmer og legger igjen mange til deg og ♥♡♥
Du har gjennomgått mer enn jeg trodde….
Du var nok ikke klar over dette med barnas eventuelle skjebne på forhånd, og ble derfor aldri stilt på valg, ovenfor barna.
Og selv om du skulle ha tenkt på eventuelle barns skjebne før slike ting skjedde, var det nok snakk om en svært krevende situasjon å overvinne.
Barna er tatt hånd om, av Gud.
Du har blitt grusomt behandlet.
Takk for gode ord, Magnus ♥♡♥
Dette var ikke din skyld, du hadde ikke noe valg ut ifra hva du levde under, jeg blir så sint, men ikke på deg, men på de og slangen som kunne gjøre dette.. Jeg finner ikke ord, men vil minne deg på at det var aldri din skyld, og håper du klarer å se det selv en dag <3 <3
Legger igjen mange trygge og forsiktige klemmer som ligger der til du selv vil ta i mot de <3 <3 <3
Tusen takk Detsgirl, prøver alt jeg kan på å tro på det du sier. ♥♡♥
Kjære deg, ansvaret ligger hos overgriperne og BARE hos dem…. Det er ikke og har aldri vært din skyld! Du skriver at om du bare hadde hatt mot til å si fra til noen… Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal si dette, jeg vil ikke såre deg på noen som helst måte. Men når jeg leser dette og andre innlegg på bloggen din så tenker jeg at det må jo ha vært voksne rundt deg (familie?, lærere? andre?) som har sett men valgt å ikke se… Det ser ikke ut som du hadde noen å si fra til, noen du kunne stole på og som ville tåle å høre om det du opplevde. Der ligger det også et stort ansvar, hos de som ikke så det de burde ha sett.
Motet og styrken du har vist ved at du har overlevd er mer enn nok.
Barna er hos Gud, de har det godt nå.
Tusen takk, Rakel.. ♥♡♥
Jo, det var nok en del som lukket øynene rimelig hardt.. Søk på; så du..? i søkemotoren øverst til høyre så finner du et innlegg om det.
Tusen takk for oppmuntringen og de gode ordene..
De betyr mye for meg, DU betyr mye for meg!
Takk ♥♡♥
Jeg finner ikke ord. Du er utrolig som fortsatt står på to bein – INGENTING er din feil. Varme tanker til deg. Marianna
Tusen tak, Marianna..
Varme tanker tilbake ♥♡♥
Oi, dette var et veldig tøft innlegg.
Jeg klarte ikke kommentere med en gang jeg hadde lest det, fordi det var…. Altså at noen har vært så jævlige mot deg, det er rett og slett helt ubegripelig. Det at du har klart å overleve noe sånt er også helt ubegripelig, du er den sterkeste personen jeg vet om! Virkelig <3 wow, for en styrke <3
Noe jeg vil du skal vite er at de to gangene du ble gravid og de jævlige menneskene gjorde det de gjorde. Det er IKKE din feil! Alt er de slemme menneskene sin skyld!!
Det er ikke rart at du ikke sa noe, at du ikke turte, når det kommer til overgrep så fører dette med seg mye skam, det er få som faktisk tør å si noe. Fordi overgriper bruker alt de har av manipulere et menneske til å ikke fortelle! Det er ikke rart at en ikke tør og si noe da. Overgriper manipulerer og skremmer og bruker frykten for alt den er verdt! Det er jo ikke rart du ikke sa noe da, du var kun et barn. Du gikk igjennom noe som er så jævlig at det ikke kan beskrives med ord!
Ikke vær sint på deg selv kjære <3
Det var ikke din skyld <3
Det var de slemme menneskene sin skyld, og BARE de sin skyld!!!
Du har vært igjennom umenneskelige ting, som ingen, noengang burde ha gått igjennom!!
Du skrev en gang et innlegg om at du følte deg så svak, siden du hadde så mange deler, men vet du hva? Alt det du har vært igjennom så er det rart at du ikke har flere deler!!
Det er få mennesker i verden som hadde overlevd det du har overlevd <3
Du har en styrke som er helt..wow!! <3
Hold ut kjære deg <3
Jeg er glad i deg <3
Mange trygge og gode klemmer til alle deg <3
Godeste skjønneste herligste nydeligste du..
TAKK for at du alltid gir så mye av deg selv i kommentarene du legger igjen. Betyr mer enn du aner!
Du har rett at man blir manipulert, ja, prøver alt jeg kan for å tenke at det er slik det skjedde.
Du har en stryke du og, en jeg beundrer. Takk at du er vennen min ♥♡♥
Er innmari glad i deg ♥♡♥
Klemmer
Jeg har ikke ord! Det er så utrolig mye vondt og h**** mildt sagt du har vært igjennom. Holdt ut! Du skal klare deg
♥♡♥ Takk ♥♡♥
Kjære nydelig vennen. Dette er overhodet ikke din feil Jeg forstår at du tenker sånn, jeg gjør virkelig det. Er det noen som har skyld i dette så er det dem personene som gjorde dette mot deg. Jeg får lyst til gi deg en god klem og kanskje får jeg gitt deg en god klem snart også.
Du er verdifull vennen, husk det <3
Klemmer til deg og alle som trenger en klem <3
Takk, kjære du.. ♥♡♥
Tar gjerne imot klemmer, de trengs! :)
Masse klemmer til de gog ♥♡♥
kjære lille deg!
jeg vet ikke hva jeg skal skrive….. jeg har mest lyst til å gråte.
dette VAR IKKE DIN SKYLD <3
du var ung… og ble utsatt for noen av de verste tingene et barn kan oppleve.
hold ut <3
Tusen takk for støtten Anne-Helene, betyr mer enn du vet ♥♡♥
Takk for de gode ordene, vakre du
<3 Jaa, håper på å få klemme deg og! :)
Like mådel du er mer enn gull vært <3
Takk ♥♡♥
Takk ♥♡♥
Slik jeg klarer å lese / tolke og vekte ting, så kom du inn i situasjoner, som du selv ikke kan klandres for.
Du kan ikke kritiseres for dette.
Tvert imot, ville det ha krevd mye (jeg tror svært mye / kanskje umulig) å overvinne de utfordringene slik de var for deg i de situasjonene.
Negative utfall av ting, sier ingenting om noen kan klandres eller ikke. En må også se på situasjonene rundt ting… om det var utfordringer i situasjonen, og det var definitivt store utfordringer å kunne overvinne de situasjonene du beskriver.
I tillegg, er du for kritisk til deg selv (fått for mye feil tilbakemeldinger i ord og handling ifra andre), som gjør at du lettere vil stille feil (kritiske) spørsmål til deg selv.
Du har fått lenker på deg ifra andre mennesker… men lenkene er ikke sterke nok, til å holde deg for altid.
Lenkene vil bli brudt opp.
Takk for gode ord, Magnus…
<3 Tenker på deg
Kjære Fragile! Jeg er en ny leser som snublet over bloggen din for litt siden, og jeg ville bare si hei og at jeg tenker på deg. Vil også gjenta det andre skriver her at INGENTING av det som har skjedd er din skyld.
Jeg blir veldig bekymret når jeg ser at du ikke har blogget siden februar, for tidligere har du skrevet hver måned. Håper inderlig du har det bra og gir lyd fra deg snart. Det er sterkt å lese bloggen din, og jeg vil bare sende deg tusen klemmer og masse kjærlighet. Ikke gi opp <3
Tusen takk for at du kommer innom og leser, Ida! Betyr masse for meg <3
Og takk for gode ord, både de og du betyr masse for meg! Klemmer ♥♡♥
Grusomt, jeg har ikke ord. Det er ikke din feil dette, aldri tenk det. Jeg tenker mye på deg: du har det jævlig. Jeg sender deg mange styrkeklemmer <3
Takk for klemmer ,sender masse tilbake ♥♡♥
Tilbaketråkk: Et “sånt” innlegg | It's a fragile life
Har ikke noe annet å si enn <3 <3 <3
Tilbaketråkk: Enda et barn som aldri ble | It's a fragile life
Tilbaketråkk: Når tro blir misbrukt i overgrep | It's a fragile life